Paal Flaata er en sjelden stemme i norsk musikk. Han går sine egne veier.
Paal Flaata er en sjelden stemme i norsk musikk. Han går sine egne veier.

Velsignet være de ...

... som tør å gjøre det som føles rett. Paal Flaata står på sitt.

Nå gir Skiensartisten ut soloalbumet «Bless us all», som består av åtte sanger komponert av amerikaneren Mickey Newbury, pluss to Flaata og Gøran Grini har skrevet til Newbury.

Fikk enkens velsignelse

Albumet er allerede velsignet, av Mickey Newburys kone.

«Å synge Newburys sanger er vanskelig – til og med for Mickey. Sangene hans handler om erfaring og sjel mer enn tekster og stemmekvalitet. Paal Flaatas tolkning av disse Newbury sangene er strålende», skriver Susan Newbury i cd-omslaget.

Susan møtte Mickey i 1967, og de ble gift et par år senere.

Newbury ga ut klassikerne «Looks like rain», «Frisco Mabel Joy» og «Heaven help the child» i Nashville tidlig på 70-tallet. Totalt ble det over 25 album fram til han døde av en lungesykdom i 2002.

«Wait by the fire». Songs of Chip Taylor kom i 2012. «Bless us all» er Volume 2 i Flaatas serie «Songs». Man kan kjenne igjen logoen.
«Wait by the fire». Songs of Chip Taylor kom i 2012. «Bless us all» er Volume 2 i Flaatas serie «Songs». Man kan kjenne igjen logoen.
Mickey Newbury ga ut «Looks like rain» i 1969.
Mickey Newbury ga ut «Looks like rain» i 1969.

Påvirke via hjertet

Mickey Newbury så seg selv først og fremst som en songwriter og han er da også en av dem som er mest tolket, over 1000 tolkninger er offisielt dokumentert. Kris Kristofferson har sagt at han har lært aller mest om å skrive sanger av Newbury.

– Jeg har alltid ønsket å synge til publikum, ikke ned til. Jeg har alltid trodd det var lettere å påvirke folk gjennom hjertene dere enn intellektuelt, har Mickey Newbury sagt om sangene sine.

Klassisk tid

Det er ingen tvil om at Paal Flaata også tar hjertet i bruk. Han har ikke valgt de aller mest kjente sangene, med unntak av «An American Trilogy». Det er for øvrig ikke Newburys egen sang. I frustrasjon over krig og rasemotsetninger satte han sammen en sørstatssang, en fra nord og en slavesang fra Jamaica. Resten er musikkhistorie, særlig Elvis-historie.

Stemningen på «Bless us all» settes med en gang: et ensomt piano spilt av Gøran Grini, klokkespill, en cello, en fiolin og Paals nakne stemme. Midt i lyder arrangementet som Jimmy Webbs klassiske «MacArthur Park», framført av Richard Harris. Det var i 1968, og Newbury tilhører denne klassiske eliten. Selv om mange her hjemme ikke vet hvem han er.

Detaljrikdom

Paal Flaata er en sjelden stemme i musikkfloraen. Man kan undres hvorfor han med det talentet ikke har søkt mer kommersielle veier opp gjennom årene, men det står stor respekt av at han velger å synge de sangene han føler for. Han vet selv når han får uttrykt seg.

Og det får han gjort på dette albumet. Stemmen hans er langt framme i lydbildet, det høres rett og slett ut som om han er inne i hodet ditt. Prøv det gjerne med øretelefoner på, da oppdager du detaljene og rikdommen i stemmen enda bedre.

Samtidig, mens øretelefonene sitter på, hør på sangen «Poison Red Berries» og få med deg de små detaljene, og bruken av, sopranen Hege Brynhildsen og en rekke instrumenter. Lekkert.

To hyllester til Newbury

Gøran Grini har produsert albumet, og han er overalt ellers også. Sammen med Paal har han skrevet to sanger. «For Milton Sim» er en instrumental med fiolin, cello og mellotron. Mickey var kallenavnet, han var døpt Milton Sims.

Den andre, «Newbury’s Voice», har kun fire linjer tekst:

«Maybe it’s Newbury’s voice that I hear/This bittersweet sound ringing in my ear/Maybe it’s Newbury’s voice that I hear/Maybe it’s you»

Okke som. Det er grunn til å være takknemlig for at Paal Flaata bringer lyden videre.

Albumet slippes fredag 26. september og det er releasekonsert på parkbiografen i Skien lørdag 4. oktober.

Paal Flaata

«Bless Us All»

Songs of Mickey Newbury

Blue Mood Records/Grappa

Terningkast 5