annonse

Brr! Jeg fryser!

Gisle Roksund
Gisle Roksund: Gisle Roksund, fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin. (Foto: Reidar Peersen)

Selv midt på sommeren går det kaldt nedover ryggen. Holdningene som enkelte har til andre mennesker og religioner gjør meg skremt.

Jorda blir varmere, all seriøs klimaforsking tyder på det. Det skal vi ta på det største alvor. De fleste av oss har hatt en fin sommer, med vekslende varme og fuktighet. Likevel fryser jeg denne sensommeren. Jeg fryser mer enn jeg har gjort på det jeg kan huske.

Jeg grøste da jeg så et nyhetsinnslag på TV midt i juli. Mengder av Trump-tilhengere ropte taktfast i kor: Send henne tilbake, send henne tilbake! Anledningen var et møte i North Carolina hvor president Trump holdt tale til sine velgere og kritiserte fire fargede demokratiske kongresskvinner, alle amerikanske statsborgere. Den ene er av somalisk opprinnelse. De er kritiske til politikken som føres, Ikke det minste rart, spør du meg.

Det gikk kaldt nedover ryggen på meg. For en mann som er vokst opp i etterkrigstida var det umulig ikke å tenke tilbake til mellomkrigstida og massemønstringene i daværende Nazi-Tyskland. Huttetu! Bedre blir det ikke når en norsk høyreekstremist skyter løs mot fredelige moskébesøkende i Bærum nylig. Han smilte tilfreds til fotografene. Mye tyder på at han er inspirert av Christchurch-terror på New Zealand i mars, og angrepet på kjøpesenteret i El Paso i Texas i sommer.

Høyreekstremismen er på frammarsj. Det er farlig. Ekstremismeforskere mener at det er sammenheng mellom hatefull retorikk fra politiske ledere og det de kaller hatkriminalitet. Statistikk fra FBI viser at det har vært en stor økning i hatkriminalitet i USA under Donald Trumps første år som president, sammenliknet med året før. Måten vi snakker på, hvilke ord vi bruker, kan legalisere hverdagsrasisme. Jeg skal ikke nevne navn på norske politikere, men det går kaldt nedover ryggen på meg når noen sentrale, norske politikere uttaler seg om slike spørsmål. De flørter med de mørkeste sidene i menneskesinnet, fremmer stereotype holdninger og legaliserer nedsettende omtale av medmennesker.

Et fastlegekontor i byen opplevde et eksempel på det jeg anser som hverdagsrasisme her i sommer. Kontoret hadde en sommervikar som bar hijab. Så kom det en pasient som ikke ville at hun skulle ta blodprøve av han fordi hun hadde dette hodeplagget. Første gang det skjedde, var ikke kontoret forberedt på en slik situasjon, og de lot en annen ta blodprøven. Men legene diskuterte hendelsen i etterkant. De ble raskt enige om at man verken ønsket eller kunne la pasienter bestemme hvem som skal foreta medisinske prosedyrer på bakgrunn av politiske eller religiøse standpunkter. Kontoret tilbød pasienten å komme tilbake en annen dag hvor den aktuelle medarbeideren ikke var på arbeid på laboratoriet, dersom han ikke ville bli tatt blodprøve av henne. Eventuelt kunne pasienten ta blodprøvene et annet sted. Det hører med til historien at medarbeideren er flink, blid og hyggelig.

Så kom pasienten tilbake noen dager senere. Han ville fortsatt ikke la seg stikke av henne fordi hun hadde hodeplagget han følte seg krenket av. Pasienten fikk tilbudet som beskrevet over. Han påklagde situasjonen, og ba om en unnskyldning fra legekontoret, hvilket han ikke fikk. Han sammenliknet sågar Hijab med hakekorset, og lurte på om kontoret ville la pasienter bli betjent av personer som bærer dette nazisymbolet. Legekontoret mente at han hadde blitt tilbudt fullt forsvarlige legetjenester. Saken er sendt Fylkesmannen, så det kan jo bli interessant å se hva Fylkesmannen mener om dette.

Hijab er et fullt lovlig hodeplagg i Norge. Mange bærer det på jobb, både i butikker, i helsetjenesten og i apotek. Det kan være mange grunner til at kvinner bærer dette hodeplagget. Hijab kan symbolisere alt fra motstand, frigjøring og tvang til fromhet. Man kan følge ulike typer tildekning av hodet for kvinner mange tusen år tilbake, både i jødedom, kristendom og islam. I dag kan hijab symbolisere en status som ærbare kvinner, gudfryktige muslimer og motstand mot urettferdige materialistiske samfunn. Det kan symbolisere støtte til islam i en verden med eskalerende kritikk av islam og muslimer. Det kan også symbolisere protest mot dagens enorme kroppsfokus, mot kommersialisering og pornofisering av kvinnekroppen. Å bære hijab kan være en måte å uttrykke at man forsøker å være et godt menneske, som forsøker å leve i pakt med Guds vilje. Hijab er i dag på ingen måte noe rent islamisme-symbol.

Det er trist å observere steile holdninger basert på en mangelfull forståelse av ulike religiøse symboler. Det påligger alle et ansvar for å forsøke å forstå mangfoldet av ulike symboler og levemåter. Politikerne har et spesielt ansvar for å redusere spenningsnivået gjennom sin måte å snakke og opptre på. Ord er magi. Vi trenger en handlingsplan mot islamofobi.

Gisle Roksund, fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.