annonse

Den nye partipressen

LØRDAGSKOMMENTAR
LØRDAGSKOMMENTAR: (Foto: Tegning Ole Johnny Hansen)

Lørdagskommentar fra Vardens sjefredaktør.

Tom Erik Thorsen

Tidligere i februar publiserte vi et leserbrev om gaupejakt. Det var ingen støtteerklæring til dem som har tatt på seg å forvalte dette landets rovdyrpolitikk. For å si det forsiktig. Reaksjonene lot ikke vente på seg, og kom i de fleste kanaler. Vi – og jeg – fikk kjeft.

Og det synes jeg er helt greit. Det er ikke veldig stas når folk ringer meg for å si at de vil si opp avisabonnementet fordi vi har publisert noe de, på alle tenkelige måter, er rykende uenige i, men det hender. Også denne gangen. Forbausende ofte ender vi opp med å være relativt vel forlikte etter å ha pratet sammen en stund. Det hjelper som regel alltid å snakke sammen.

Enkelt sagt er vår rolle og jobb å publisere saker, leserbrev og innhold som folk er uenige i. Hvis alle hadde vært enige i alt, hadde det ikke blitt mye debatt. Ofte kan innvendingen være at det er noe feil med fakta. Det kan jo hende, må man innrømme. Fakta kan for øvrig aldri være feil. Da er det ikke fakta. Et faktum er en sannhet. Faktafeil er en selvmotsigelige på linje med alternative fakta. Så kan vi diskutere hva som er en sannhet og ikke. Derom kan mange strides. Og mer til.

Hva gjelder innlegget om gaupejakt, som blant annet hevdet at «gaupejakt er blitt en jakt der de seriøse jegerne uteblir», er jeg totalt og fullstendig uenig. Jeg tror det, mildt sagt og rent faktisk, hører med til sjeldenhetene at gauper blir skutt når de sitter i toppen av et tre. Rett nok er gauper gode til å klatre og liker å slappe av i trær, men jeg tipper det er et stykke unna virkeligheten at gaupejegere ser mer opp enn ned når de søker. Det jeg derimot kan være enig i, er at gaupejakt er «ren henretting». Jeg ville kanskje ikke valgt akkurat de ordene, som enkelte statsministere pleier å si, men det er helt riktig at gaupene har fått sin «lov og dom». Det er Stortinget som har bestemt hvor mange gauper vi skal ha her i landet. Det er demokratisk bestemt, og det jaktes dermed gaupe for å skyte dem. Vi har hatt kvotejakt på gaupe siden 1994 for å regulere bestanden, fordi det også er andre dyr i skogen. For eksempel sau og rein.

Så hva er poenget med å publisere et sterkt kritisk leserinnlegg hvis det faktisk er slik at gaupejakt er så demokratisk forankret og velfundert? Det enkle svaret er at nokså mange er uenige i nettopp dette. De er uenige i jaktens berettigelse og med dem som jakter. Vi skal og må ha en lav terskel for å rette kritikk mot og stille spørsmål etablerte praksiser, lover og regler. Blant annet. Meningsytringer fra lesere er en viktig del av dette, gjennom å skape debatt.

Det er dette vi lever av. Det er derfor vi er til. Jo da, vi har en formålsparagraf (som jeg gjenga i sin helhet i forrige lørdagskommentar), vi selger annonser og driver forretning, men det vi først og fremst lever av, er integritet, troverdighet og at vi stiller spørsmål. Enten selv eller ved å være en debattarena. Dersom vi ikke klarer å skjøtte dette på en god måte, er det over og ut. At vi får stadig flere abonnenter får vi ta som et tegn på at vi lykkes stadig bedre (dette er forresten ikke snikskryt, det er åpenbart selvskryt).

Over en viss tid har vi laget flere artikler om Porsgrunn-ordfører Robin Kåss (Ap) og hans sosiale medier-strategi. Nokså kritiske, skal sies. Det var, strengt tatt, Mahmoud Farahmand (H) som sparket det hele i gang ved å hevde at Kåss er «populistisk og bruker enkel retorikk, og driver Trump-aktig politikk». Han mener Kåss har politisert ordførerrollen og framstår som lite samlende. Kåss er selvsagt relativt uenig i dette. Vi har også fortalt at Porsgrunn Arbeiderparti har engasjert en «digital støttekontakt» for Kåss; Line Victoria Husby får 30.000 kroner i året for å gi råd ordføreren.

Det koster ikke meg mye å skryte litt av Kåss. For han har et imponerende tempo og engasjement. Det er helt sikkert genuint, også. Han hadde neppe gått rundt med en rød «Porsgrunn first»-caps hvis det ikke var slik. Og han skal ha for å svare når vi stiller spørsmål. Også de som er litt vanskelige. Det er imidlertid interessant å registrere hvordan han, i likhet med ganske mange andre politikere, er i ferd med å bygge opp noe som ligner på det vi driver med. Kåss bruker ikke bare Facebook til å fortelle hva han spiste til middag eller gratulere tidligere klassekamerater med dagen. Han gjør nok det også, men det handler, i utstrakt grad, om å foredle merkevaren Robin Kåss. Selvsagt gjennom å fortelle om meninger, hva som foregår og alt det andre som normalt foregår i sosiale medier, men han har tatt det et lite skritt videre. For eksempel ved å opptre som reporter. Forleden intervjuet han Autostrada-eier Gisle Valen om en Porsche Panamera. Med varaordføreren og rådmannen i baksetet. Sistnevnte så litt beklemt ut, men det var kanskje bare «vinkelen» som gjorde at det så slik ut. TV-reporter Kåss rykker ut til Langangen når rørene ryker for å intervjue de som har ryddet opp og ordføreren er på pletten med mikrofon for å spørre ut generalsekretæren i WWF når han er i byen. Han gjør en «stand-up» foran EU-kommisjonen i Brussel og intervjuer ansatte i NSB på siste togtur langs Farris og norgesmestere i baking.

Hvorfor? Helt sikkert fordi han vet at folk liker hyggelig oppmerksomhet og det er på sin plass å fortelle om det, men åpenbart for å bygge sin egen merkevare. Videoinnhold gir god spredning i sosiale medier. Det er feel-good, morsomheter og jevnt over god stemning. Det er vanskelig å være uenig at det ser bra ut.

Alt har en grense. For kritisk bør man ikke bli. Det har deponimotstander Jan Erik Parr fått erfare. Denne uken kunne vi fortelle at Kåss hadde fått nok av ham. «Summen av retorikk og påstander gjorde at jeg fjernet ham,» sa Kåss til Varden etter at han blokkerte ham. Det er ikke Parr alene om. Kåss har kastet ut «noen titalls» fra det gode selskap. Ordføreren sier for øvrig at «det er som privatperson, men jeg er jo også ordfører» at han er på Facebook.

Nå begynner det å bli interessant. Kåss har åpenbart rett i at han er ordfører, men det er unektelig interessant at han, som privatperson, er høyt og lavt for å intervjue folk på Facebook. Politikk handler om mye, men først og fremst om å komme i posisjon til å påvirke. Hva man gjør og får gjort er selvsagt avgjørende viktig, men enda viktigere er hvordan man framstår. De som er gode til å selge seg selv, kommer i posisjon. Det er ikke tvil om at Robin Kåss er meget god til nettopp dette. Det er ikke ulovlig, umoralsk eller feil. Dette gjøres best i et klima der få eller ingen stiller kritiske spørsmål eller er uenige. Og hvis noen blir for kritiske eller roter til idyllen, er de et tastetrykk unna å bli kastet ut. Og det skjer. På denne måten gjenfødes noe som ligner partipressen. Stemmer som roter til den fine partisangen vil man ikke ha. Det er fascinerende å se hvordan politikere deler og kommenterer gode meningsmålinger, men aldri de som er dårlige. Dagsavisens redaktør velges ikke lenger på Aps landsmøte. Hver Ap-topp er nå sin egen redaktør. Hvis de vil. Det gjelder Høyre-topper og Frp-politikere også, for den saks skyld. «Lik og del», liksom. Men bare ikke være for uenig.

Er dette et problem for de «tradisjonelle» mediene – som oss? Strengt tatt ikke. Det er først og fremst en interessant utvikling, og gjør at vi må bli enda flinkere til å være kritiske til de som har makt. Vi må, i enda større grad enn i dag, stille spørsmål og legge til rette for debatt. Vi kommer i alle fall ikke til å blokkere meningsmotstandere (så sant de opptrer innenfor rimelighetens og presseetikkens grenser). Vi skal og må snarere slippe dem til. Også om gaupejakt. Så får vi tåle både uenighet og litt kjeft av og til.

God helg, Telemark!

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør