annonse

Det som monner

SKYLDIG?
SKYLDIG?: Utslipp fra jordbruk står faktisk for 8,7 prosent av Norges totale klimautslipp. Det er stort sett metan og lystgass fra husdyr og gjødsel som sørger for det. (Foto: Ole Johnny Hansen)

Vi må visstnok kutte radikalt ned på flyreiser. Ferie til eksotiske reisemål? Nja. Å kjøre bil som ikke går på strøm bør gi oss et snev av dårlig samvittighet. Vi må bytte ut vedovnen, fyre med riktig ved og spise opp maten. I alle fall ikke spise kjøtt. Kua er klimaversting. Og så videre og vel så det.

Tom Erik Thorsen

Det er satt på spissen, selvsagt, men ikke bare. Det er veldig mye du og jeg kan og bør gjøre for å redusere utslippene. Noe jeg slett ikke er imot. Snarere tvert om. Det er også helt fantastisk at vi setter oss hårete mål. Som at industrien i Grenland har bestemt seg for å skape verdens første klimapositive industriregion. 20 prosent av norsk industris CO2-utslipp er fra Grenland. Dette monner og jeg blir rett og slett litt stolt av at vi er såpass vågale. Industrien har gjort en fabelaktig innsats for å få ned utslippene. Siden 1990 har industrien i Norge, som lenge var den største kilden til utslipp, redusert utslippene av klimagasser med 39 prosent, ifølge Miljødirektoratet. Likevel: Utslipp av klimagasser i Norge har økt med tre prosent siden 1990. Mens andre land reduserer sine utslipp, øker vi våre. Hvorfor?

Noe skyldes utslipp fra veitrafikken. Den har økt med 23 prosent siden 1990. Forklaringen er relativt enkel: Vi kjører veldig mye mer bil nå enn i 1990. Tyngre kjøretøy og økte godsmengder drar også opp. Her er det imidlertid endring på gang. Andelen elbiler og økt innblanding av biodrivstoff gjorde at utslippene fra veitrafikk sank med 9,5 prosent fra 2016 til året etter. For å sette det i perspektiv: Mens industrien i Grenland slipper ut 2,6 millioner tonn CO2, er utslippene fra personbilene i Norge på totalt 4,7 millioner tonn. Innenriks sjøfart og fiske står for snaut tre millioner tonn, mens innenriks luftfart slipper ut 1,25 millioner tonn.

Avfall sørger også for en del utslipp (3,4 prosent). Her er det fortrinnsvis tale om metan som lekker ut fra nedlagte deponier og C02 fra forbrenningsanlegg. Oppvarming av bygg, i hovedsak fyring med olje, gass og parafin, er ikke direkte klimavennlig, men utslippene er lave (1,9 prosent) i den store sammenhengen. Hva med kua? Jo, den fiser en del. Utslipp fra jordbruk står faktisk for 8,7 prosent av Norges totale klimautslipp. Det er stort sett metan og lystgass fra husdyr og gjødsel som sørger for det.

I sum blir det nokså mye, og alle monner drar, men det er på tide å snakke om det som virkelig betyr noe. For mens vi vanlige folk må vrenge lommebøkene i bomstasjoner over hele landet og vi pådyttes dårlig samvittighet fordi vi spiser biff til middag, mens vi heller bør kildesortere rekeskall og ikke planlegger en helgetur til Gdansk, spyr olje- og gassindustrien ut klimagasser. I 2007 ble industrien forbigått av olje- og gassutvinning som den største utslippskilden. Utslippene fra olje- og gassutvinning har økt med 78 prosent siden 1990.

Og nei, det er ikke fordi olje- og gass er fossile brenselstyper som lager krøll på klimaregnskapet når dette fyres av under panseret på bilen din, en utgammel kamin eller som bunkers på et bulkskip. Det kommer i tillegg. Problemet er dette: I 2017 utgjorde utslippene fra gassturbiner offshore nesten 10 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Vi snakker om gasskraftverk ute på plattformene. De lager strøm til produksjonen av olje- og gass og slipper ut mer enn dobbelt så mye som en samlet norsk bilpark. Den nest største utslippskilden i olje- og gassektoren er gasskraftverk på land (2,2 millioner tonn). Deretter kommer fakling (970.000 tonn), dieselbruk offshore (920.000 tonn), kaldventilering og lekkasjer (210.000 tonn) og ymse annet.

Fra Statfjord, Ekofisk og Troll slippes det ut to millioner tonn CO2. Som sannsynligvis kunne ha vært unngått i stor grad. Med en strømkabel. Johan Sverdrup-feltet, til sammenligning, får strøm fra land når produksjonen starter mot slutten av året. Årlig CO2-utslipp vil være 23.000 tonn. Altså 80–90 prosent lavere enn hva som er tilfellet for plattformene som fyrer med gassturbiner.

At olje- og gassnæringen får lov til å fortsette å bruke gassturbiner (som attpåtil har en svært lav virkningsgrad), er et absurd og uforståelig paradoks i norsk klima- og miljøpolitikk. Mens industrien på land står til halsen i pålegg om å redusere utslipp, er gassturbinene så langt offshore at de er ute av syne og ute av sinn. Det gir ingen mening når det er fullt ut mulig å strekke en strømkabel ut dit. Klarer vi å legge strømkabel til Skottland, bør det være mulig å nå ut til oljeplattformene. Hvorfor gjør vi ikke det? Fordi vi ikke er tøffe nok, antar jeg. Og fordi det koster penger noen ikke har hatt lyst til å betale. Noe de har vært flinke til å fortelle om. I 2014 fortalte Dagens Næringsliv om det fullelektrifiserte Vallhall-feltet. Ifølge operatøren BP kostet det 1,8 milliarder kroner å elektrifisere Valhall. Kostbart? Kanskje, men peanøtter i colaen sammenlignet med Statoils regnestykke: De mente det kostet et sted mellom 12 og 16 milliarder å elektrifisere Utsira-feltet, som ligger ti mil nærmere land. Det er jo pussig, når BP betegner sin elektrifisering som en suksess, med kraftig reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader, økt salg og redusert bemanning. Utslippene fra plattformen ble redusert med 250 tonn NOx og 300.000 tonn CO2 – altså tilsvarende utslippene fra 100.000 biler.

Vi kan gjerne montere metangasskatalysatorer i stumpen på alle landets melkekyr eller rasere halve landet for å bygge ut vindraft for å få ned klimagassutslippene, men det er jo ikke dette som monner.

Og med det ønskes en riktig god helg, Telemark. Denne gang med en forsiktig oppfordring om å begrense forbruket av brus, øl eller andre CO2-holdige drikkevarer som går i munnen ...

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.