Lege Gisle Roksund

Gisle Roksund: – En frisk person er en pasient som ikke er undersøkt nok, spøker vi ofte med

En frisk person er en pasient som ikke er undersøkt nok, spøker vi ofte med.

Den amerikanske legen Clifton Meador skrev allerede i 1994 en fornøyelig artikkel i det anerkjente tidsskriftet New England Journal of Medicine hvor han konkluderte med at den siste friske personen vil forsvinne fra jordas overflate en gang sent i 1998. Han hadde vært i et middagsselskap hvor alle snakket om alle «sykdommene» sine. De hadde alle sammen enten høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, en unormal celleprøve, en unormal belastningsprøve eller noe annet.

Det er sannelig ikke blitt bedre på de 25 årene som er gått siden Meador skrev artikkelen. Siden den gang er grenseverdiene for anbefalte verdier av slike blodprøver, redusert i en slik grad at knapt noen slipper fri. Og det er farlig å leve: hver dag kan vi lese i avisene om alt vi kan feile uten at vi vet det. Vi kan være hjertesyke uten at vi kjenner noe, vi kan ha flåttinfeksjoner uten at vi er klar over det. Ja, vi kan til og med være deprimerte uten at vi vet det.. Så gå og sjekk deg!

Hver dag kan vi lese tilbud om ultralydundersøkelse fra topp til tå, og om ulike medisinske tester «alle» må ta. På apotekene lyser det mot oss: Har du husket å sjekke blodtrykket, kolesterolet, blod i avføringen eller føflekkene? Optikerne tilbyr trykkmålinger og detaljerte øyeundersøkelser bare vi skal skifte briller. Kommersielle aktører tilbyr hjerteundersøkelser av ulikt omfang til unge og friske, alt avhengig av hva du er villig til å betale.

Det virker så intuitivt, den gamle oppfatningen om at jo tidligere en kommer til, jo bedre er det. Problemet er bare at det ikke alltid er slik. Det er ikke vist at helsekontroller av friske voksne mennesker gir noen netto helsegevinst. Det er fordi man sjelden finner noe som er viktig å finne før det gir symptomer. Derimot risikerer man skadelig overdiagnostikk, unødvendig og kanskje skadelig utredning, samt skadelig overbehandling.

Men for all del: det er på sin plass å oppsøke helsetjenesten dersom man går og kjenner på noe over tid, det være seg nye smerter, unormal slapphet, eller har en eller annen bekymring for helsa. Og dersom det er spesielle arvelige tilstander i familien, bør det ofte holdes under kontroll.

Tradisjonelle screeningundersøkelser innebærer at friske personer inviteres eller innkalles til ulike typer medisinske undersøkelser. Gode eksempler på det er celleprøve fra livmorhalsen hos kvinner og regelmessige øyeundersøkelser hos diabetikere. Men undersøkelser av PSA (prostataprøven) hos friske menn uten spesiell arvelig disposisjon, samt ultralydundersøkelser av eggstokker hos friske kvinner, har i det lange løp vist seg å gi netto skade fordi man skader mange friske som følge av utredning og behandling. Mammografiscreening av friske kvinner mellom 50 og 70 år er svært omdiskutert. Mange mener det skader mer enn det gavner.

Fra 2021 vil alle nordmenn over 55 år få tilbud om undersøkelse for tarmkreft. Her har representanter for ekspertpanelet vært ærlige: De fleste vil ikke ha nytte av undersøkelsen. Flere forskere mener det kan være greit på takke nei.

Men disse undersøkelsene er nesten som barnemat å regne mot det som nå er i ferd med å komme: den såkalte presisjonsmedisinen, eller personlig medisin. Moderne teknologi har gjort det mulig å samle inn enorme datamengder om hver og en av oss, både arvestoff (DNA), sammensetning av bakteriekultur i avføring, samt kjemiske stoffer man har vært i kontakt med. Moderne apparater kan lage detaljerte bilder av indre organer. Mobiltelefoner og armbåndsur gjør det mulig å overvåke oss kontinuerlig her og nå. Teknologien blir mer og mer følsom og dermed i stand til å måle stadig mindre avvik.

De som lager dette, lover at det vil revolusjonere forebyggende medisin. Men den norske legen og forskeren Henrik Vogt skrev nylig en artikkel i British Medical Journal om hvorfor og hvordan denne utviklingen vil øke problemene med overdiagnostikk og overbehandling. Vi er i ferd med å underlegge oss en total medisinsk overvåkning, hvor vi får greie på masse naturlige funksjoner i kroppen vår. Det vil ta vår oppmerksomhet, uroe oss og kreve masse ressurser til bekymrede friske. Ressurser vil bli tatt fra syke til friske.

I flg direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet, har over 25 millioner mennesker verden over tatt en penselprøve av innsiden av munnhulen og sendt det til USA eller Israel for DNA-analyse. Folk har fått ulike beskjeder som «forhøyet risiko for Alzheimer, om de egner seg for kortdistanseløp eller har en ukjent onkel». Kommersielle aktører sender tvilsomme svar til enkeltpersoner som blir vergeløse mot opplysninger de er uforberedt på. Internasjonale storkonsern får sensitive opplysninger som de selger til høystbydende.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi skjuler koden til betalingskort, men blottlegger genmaterialet vårt. Denne utviklingen krever reflekterte holdninger både blant politikere og menigmann. Blyverket etterlyser et arbeid med å trygge selve oppskriften på mennesket. Det er jeg enig i.

God helg

Gisle Roksund

Fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin