annonse

Hva har skjedd med Frederic Hauge?

Ole Johnny Hansen (tegning)
Ole Johnny Hansen (tegning):

En novemberdag i 1987 klippet et antall aktivister fra Bellona hull i gjerdet på Herøya.

  • LØRDAGSKOMMENTAR

Med et kobbel pressefolk på slep tok Frederic Hauge og hans relativt nystartede miljøstiftelse seg inn for å ta prøver. De fryktet utslipp av kvikksølv. I mengder. De fikk rett. Og voldsom oppmerksomhet.

I desember 2016 blir siste rest av kvikksølvet og de forurensede massene fjernet fra tomta der klorfabrikken stod. Hydro hadde brukt 100 millioner kroner på et deponi for avfallet. Planen var at avfallet skulle ligge nedgravd for all framtid. – Det var jo det som var håpet og tanken den gangen, sa Ole Johan Sagafos i Hydro til NRK Telemark.

Åpningen av «sarkofagen» var, ifølge prosjektleder Stein Robert Aasheim, «som å åpne opp en kiste som du ikke vet inneholdet i». Det var det også, for de fant mer enn først de trodde de skulle finne. 15.000 tonn masse ble fjernet. Fordi industriparken ble solgt fra Hydro til Oslo Pensjonsforsikring og at det var slett ikke sikkert at deponiet var så trygt. – Så har det vist seg at usikkerheten har vært noe større enn man trodde. Og usikkerhet er det ikke alltid så gunstig å ha, særlig ikke i en prosess der en stor eiendom skal skifte eier, sa Sagafos.
De nye eierne på Herøya var framsynte. De ville hindre at noe kunne skje.

32 år etter at Hauge og Bellona skapte ballade på Herøya og drøyt to år etter fjerningen av kvikksølvdeponiet som ble igjen etter at klorfabrikken ble revet, står Hauge igjen på barrikadene. Denne gang for å fylle gruvene under Brevik med farlig avfall. Svovelsyre og flyveaske. Ikke bare fra Norge, men også importert. Hauge mener miljøminister Ola Elvestuen (V) «må forholde seg til egne fagetaters klare anbefalinger og trosse populister og den voldsomme og usaklige lokale motstanden». Hva er det som har skjedd? Ikke vet jeg, men det er litt av en endring fra å være miljørebell som klipper gjerder for å ta prøver av forurenset masse til å være en aktiv forkjemper for et deponi for farlig avfall i Brevik. 

Kan det ha noe å gjøre med at de som vil anlegge deponiet i Brevik, altså NOAH, har sprøytet inn penger i Bellona? Eller at Bellona og NOAH driver forretning sammen i batteriselskapet Beba? Det kan være tilfeldig, men noe er skjedd. 
Igjen tilbake til 1987: Olaf Brastad er engasjert i den såkalte Langøya-aksjonen. Folk i Holmestrand synes ikke det er en opplagt god idé å fylle kalksteinsbruddet på Langøya med farlig, uorganisk avfall. I april 1993 er Brastad, som da er blitt ordfører i Holmestrand, forholdsvis oppskjørtet: - Byen har i løpet av ti år mistet 50 prosent av sine industriarbeidsplasser. Til gjengjeld har vi fått Norges største avfallspøl plassert utenfor stuedøren. Regjeringen står i gjeld til Holmestrands befolkning. Det er på tide at noe av gjelden blir betalt, sa Brastad, ifølge Aftenposten, til miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. Brastad ville at staten skulle bla opp etter at det ikke gikk helt etter planen på NOAHs anlegg på Langøya og en stor giftsky steg til værs. I 1998 skjedde et nytt utslipp. Brastad krevde møte med miljøvernminister Guro Fjellanger fordi han «opplever det slik at Norsk Avfallshandtering (NOAH) bagatelliserer utslippet». 
Ikke lenge etter har Brastad begynt å jobbe i Bellona. Nå mener Brastad og Bellona at Brevik er den beste løsningen for et deponi. Noe har skjedd med tilnærmingen.

Jeg har respekt og forståelse for at folk kan endre mening. At man til og med kan bli både klokere og eldre. For all del. Men, og for å si det veldig enkelt: Var det lurt av Hydro å ha en såpass lemfeldig omgang med kvikksølv? Åpenbart ikke. Og når man først ble oppmerksom på uhumskhetene, var det en god idé å grave det ned og lage et deponi? Selvfølgelig var det ikke det. På Fen i Nome ligger det store mengder radioaktivt avfall etter statlige Søve gruver. I et deponi i dagen. Ingen tar ansvar. Dritten bare ligger der og ingen får fjernet det. Ikke noe skjer. Beklager språket, men jeg blir oppriktig provosert. 

Motstanden mot deponiet i Brevik er ikke bare en «not in my backyard»-sak. Den handler om mer enn det. For eksempel at det aldri har vært, eller kommer til å bli, spesielt genialt å stappe farlig søppel ned i et hull og mure igjen. Det var dumt i 1987, både på Herøya og Langøya, og det er rablende idiotisk i 2019. Mens Elon Musk pønsker ut en plan for å kolonisere Mars og Telenor bygger 5G-nett på Kongsberg slik at vi kan bedrive presisjonskirurgi over internett og sette inn autonome busser, finnes det altså folk som ivrer for å løse et avfallsproblem med teknologi fra steinalderen. 
Altså en spade.

Folk blir jo eitrande av slik. Med god grunn. Og jeg er stolt av engasjementet. Av kunnskapen. Iveren og samholdet. Jeg mener Frederic Hauge og Bellona tar feil. Folk i Grenland er ikke usaklige. Vi står opp for det vi tror på. Og det vi tror på, er ikke tatt ut av løse luften. Fordi vi forstår at det er helt grunnleggende at vi ikke kan gjemme ting i bakken. Det har vi forsøkt før. 
Noe har skjedd i Grenland. For det viser seg at vi kjemper mot tunge interesser, statsråder som ikke vil stå for det de sto for før de ble valgt, store penger og et overkjørt lokaldemokrati. 
På tirsdag er det demonstrasjon i Brevik. Mot deponiet. For en framtid uten. 

God helg, Telemark!

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.