Magnus Dale fra Skien er 39 år. Han er sønnen til Mette og Magne, tvillingbroren til Morten og lillebroren til Marius. Han er utdannet ingeniør og har bodd og jobbet i London, Paris og Barcelona. De siste årene har han vært prosjektleder og rådgiver for Multiconsult i Oslo.

Han elsker å reise, er sosial, utadvendt, smart, klok og empatisk. Magnus har alltid elsket å leve. Nå skal han dø.

Et fantastisk liv

– Jeg elsker alt ved livet. Verden og mennesker. Jeg vet det er fantastiske steder jeg ikke har sett. Det fins jo de som ikke liker livet, og som ikke vil leve. Men så er det jeg som blir truffet av dette, som vil leve. Det er vondt. Jeg er likevel takknemlig for det livet jeg har levd. Jeg har hatt et fantastisk liv, sier han.

AVGANGSELEV: Magnus Dale er blant annet utdannet ingeniør. Foto: Privat

39-åringen sitter i en lenestol i barndomshjemmet på Gulset. Foreldre og søsken gjør alt de kan for at Magnus skal ha det bra. Han er omgitt av mennesker som vil ham vel.

– Jeg må skryte litt av foreldrene mine. De har passert 75 år, men begge hjelper meg veldig. De gir meg det jeg trenger. Jeg er veldig stolt og glad for den hjelpen jeg får fra familien, sier han.

Magnus ble født i 1983 og vokste opp på Gulset. Oppveksten var trygg og god. Han hadde mange venner, var skoleflink og aktiv på fritiden.

– Jeg hadde en veldig fin barndom. Fotball var en del av livet mitt, som for de fleste andre gutter, men det var musikk som var min lidenskap. Jeg spilte trombone i Gulset skolemusikk og spilte piano på musikkskolen. Jeg passer alltid på å ha tilgang til et piano, sier han.

I barndomshjemmet står det et stort flygel. Det er Magnus sitt. Han har ikke hatt plass til det i leiligheten sin i Oslo. Planen har vært at han en dag skal ha stor nok leilighet hvor det fikk hedersplassen.

– Velsignelse å ha en tvillingbror

– Brødrene mine og jeg arvet litt penger da bestemoren vår døde. De brukte det som innskudd til bil og motorsykkel, mens jeg kjøpte flygel, smiler han.

Begge brødrene jobber i politiet og er blitt boende i Skien, mens Magnus dro ut i Europa for å studere og jobbe.

– Jeg er sikkert litt annerledes enn brødrene mine på noen måter, men vi har likt verdisyn og er like inni oss. Vi har alltid passet på hverandre. Uten å være spesielt religiøs, så har det vært en velsignelse å ha en tvillingbror som alltid er der. Jeg er lei meg på vegne av han for det som nå skjer. Jeg har vært syk lenge, og i den første fasen tenkte nok han mer på det enn meg, sier han.

ODD-KAMP: Tvillingbrødrene Morten (til venstre) og Magnus Dale sammen på ODD-kamp. Foto: Privat

Nå bruker han dagene til å skape gode opplevelser for familie og venner. Han vil de skal ha fine minner å se tilbake på, også om den siste tiden han levde.

– Jeg snakker heldigvis åpent med brødrene mine, foreldre og venner om det som skal skje. Jeg passer på at de har minner om meg. Jeg trykker opp bilder, både av meg selv og som jeg selv har tatt. Jeg har pianoinnspillinger og vurderer å ta opp lydopptak av at vi snakker slik at de ikke skal glemme stemmen min, sier han.

To ganger hos legen

Magnus gikk første gang til legen og viste frem føflekken på overarmen da han var 27 år. Han husker legebesøket godt.

– Jeg jobbet i et amerikansk selskap midt i Barcelona, og livet var utrolig bra. Jeg var på en tapasrestaurant med kolleger og dro derfra til legetimen klokken 11.00. Legen så bare fort på føflekken og sa rett ut at dette er ikke hudkreft eller melanom. Du har ingenting å bekymre deg for, sa han. I ettertid skjønner jeg at legen ikke kjente til tegnene på melanom, som er føflekkreft, sier han.

To år senere dro han til en annen lege og viste frem den samme føflekken. Da var Magnus 29 år. Han forsto raskt at det var alvorlig.

BEHANDLING: Magnus Dale har vært gjennom flere runder med immunterapi og strålebehandling. Foto: Privat

– Jeg husker blikket til legen da han så føflekken min. Det var som om et mørkt skjær bredte seg over ansiktet hans. Jeg skjønte med en gang at det var alvorlig, men samtidig hørtes melanom og føflekkreft så uskyldig ut. Man vil nesten ha det fremfor bukspyttkjertelkreft, men hvis man tar det for sent så er det en av de mest alvorlige kreftformene du kan ha, sier han.

Immunterapi holdt kreften i sjakk fra 2012 til 2020. Magnus levde et godt liv i Barcelona og Paris.

Løp halvmaraton

- Kreft har egentlig vært en liten del av meg frem til 2020. Jeg har levd et nærmest fullkomment liv inntil for halvannet år siden. Jeg glemte nesten at jeg hadde kreft, bortsett fra jevnlige turer innom sykehuset for å få medisiner. Jeg har løpt halvmaraton flere ganger og har reist over hele verden i dette tidsrommet, forteller han.

Eks-kjæresten Anders har hele tiden vært en viktig del av livet hans, helt fra de studerte sammen i London og frem til nå.

– Vi gikk fra hverandre i 2018, men dette er ikke en mislykket kjærlighetshistorie. Han er en fantastisk nær og god venn som har stått løpet ut sammen med meg, spesielt på det medisinske. Han har lest kanskje hundrevis av forskningsartikler for å forsøke å hjelpe meg. Han har forsøkt å gjøre alt for å redde meg, og det er jeg evig takknemlig for, sier han.

For to år siden ble Magnus resistent og immunterapien sluttet å virke. Siden da har han forsøkt nye medisiner hver tredje måned, men ingenting hjelper.

– Da medisinene sluttet å virke spant sykdommen ut av kontroll. Alt ble brått veldig alvorlig og vanskelig, sier han

ABCDE-regelen

Magnus sitter i styret til Melanomforeningen i Norge. Folkeopplysning er svært viktig for foreningen. Nå vil han fortelle sin historie for at vi andre skal forstå alvoret og beskytte oss mot hudkreft.

Magnus jobbet i Vardens ungdomssatsning FRI på slutten av 1990-tallet og hadde sommerjobb som journalist i samme avis gjennom flere år. Han har tenkt nøye gjennom om han vil la seg intervjue, og han synes det er viktig for å få frem budskapet sitt til flest mulig.

– Det er viktig for meg å formidle alvoret og hva du skal passe på for å unngå kreft i dette intervjuet. Det er tre ting som er viktig. Du må kjenne din egen hudtype. Blir du aldri brun i sola, så har du større risiko for å bli syk. Du må kjenne tegnene til føflekkreft, som kalles ABCDE-regelen. Du må også vite hvordan du skal beskytte huden din i sola. Det er viktig for meg at folk lærer disse enkle rådene som kan redde livene deres, sier han.

Magnus kjente ikke til de samme rådene da han var yngre. Han tenkte ikke over hvilken hudtype han hadde, hvordan han skulle beskytte seg eller hva som var tegnene på hudkreft.

– Jeg vet det sitter lesere der ute som tenker og nærmest vet at dette gjelder ikke dem. De sitter trygt og drikker morgenkaffen sin og synes synd på dette mennesket de leser om, men du er ikke trygg. Ta til deg disse rådene fra meg. Jeg var også sånn. Jeg trodde ikke at jeg skulle bli dødssyk, sier han.

Skaper minner

For to uker siden skulle vi egentlig møtes på en kafe i Skien sentrum, men journalisten måtte avlyse avtalen i siste liten. Siden den gang er formen til Magnus blitt dårligere. For ti dager siden kunne han gå tur-retur Åletjern fra barndomshjemmet, men nå er han avhengig av rullestol.

– Jeg merker at jeg nærmest fra dag til dag får større og større plager. Det gjør at jeg tenker jeg ikke har så lang tid igjen. Ingen lege har sagt til meg at jeg vil dø innen to uker, men jeg tror jeg kommer til å dø veldig snart, sier han.

Magnus sin tvillingbror Morten har lest gjennom hele dette intervjuet før det kom på trykk. Han har også sendt oss private bilder vi får lov til å bruke.

– Jeg har opplevd å bli forelsket, jeg har opplevd kjærlighet og jeg har sett verden. Jeg har familie og nære venner. Jeg er takknemlig, på en rar måte, for det livet jeg har fått. Man trenger ikke å bli 80 år for å føle at man har hatt et godt liv. Jeg har levd et fullendt liv, sier Magnus.

Magnus og tvillingbroren Morten har et nært forhold. Foto: Privat