Første gang ble kaptein Steffen Hagen litt overrasket. Han, lagkameratene og trenerapparatet hadde i forkant fått i oppgave å respondere på en rekke utsagn. Ved bruk av en skala fra én til ti skulle de si seg enig eller uenig. Etterpå sto de der i et rom, plassert i jevnstore grupper som knyttet dem til en farge.

En ny hovedtrener med nye metoder og en intellektuell tilnærming til fotball hadde flyttet inn på Skagerak Arena. Pål Arne «Paco» Johansen hadde lest seg opp på forskning som viser at organisasjoner som rekrutterer etter mangfoldsprinsipper, lykkes best. Nå ville han at spillergruppa og trenerapparatet skulle reflektere over to essensielle spørsmål:

Hvem er jeg? Hvem er de andre?

– Jeg er så enig i et sitat fra forfatteren Simon Sinek, om at vi bør slutte å snakke om hva som er våre sterke og svake sider. Det interessante er hvilke egenskaper man har, og være klar over hvordan de slår ut i ulike situasjoner, sier Paco og slår opp laptopen.

Personlighetstesten han bruker er utviklet av den danske håndballtreneren Ulrik Wilbek, og tar utgangspunkt i fire spillertyper.

  • Den resultatorienterte vinnerskallen (rød)

  • Den kreative nyutvikleren (grønn)

  • Det sosiale limet (blå)

  • Den grundige systematikeren (grå)

Den gir også svar på klassiske atferdsmønstre innenfor hver type: Hva som oppleves som viktigst, hvordan man kan oppfattes av andre, hva som motiverer, kryptonittet, rollen i laget og foretrukken kommunikasjonsform.

Man ender ikke nødvendigvis opp som én bestemt type, resultatet gir svar på styrkeforholdet mellom de ulike fargene. Paco selv har for eksempel grå som «grunnfarge», med rød som den neste fargen.

– De fleste av spillerne scorer høyt på rød (vinnerskallen), som jo er naturlig når man har valgt å holde på med toppidrett. Det interessante for meg er hvordan de scorer på de andre fargene. Se her, vi er jevnt fordelt og har en balanse vi er fornøyde med, sier han tilfreds og peker mot skjermen.

Han viser til noen eksempler:

Hagen forteller at opplegget var helt nytt for ham i fotballsammenheng.

– Jeg ble positivt overrasket. Man blir bedre kjent med seg selv og hverandre og forstår mer om hvorfor man gjør som man gjør. Om man har utgitt seg for å være noe annet enn man er, gir testen en oppklaring på det.

– Jeg tror kanskje en del trenere ubevisst bruker lignende metoder, men ikke mange får satt det så tydelig i system som Paco, sier Hagen.

Husker alle målene

I sin tid som landslagstrener var Paco med på å utvikle og lede topptrenerutdanningen i Norges Fotballforbund. Det går gjetord om hukommelsen hans, hodet hans suger til seg bilder fra fotballsituasjoner og blir værende der.

– Jeg bruker ikke videoopptak, jeg husker alle scoringene fra jeg kom til Odd, og de fem siste pasningene før scoringene.

– Men om jeg blir sendt på matbutikken med beskjed om å handle to ting, kan jeg komme hjem med noe helt annet. Der sliter jeg, sier han.

Da han kom fra Oslo til Skien for halvannet år siden var kontrasten og mangfoldet noe av det han tidlig ble fascinert av. Som for eksempel stadions beliggenhet, midt mellom de sosioøkonomiske forskjellene på Falkum.

Han er et tenkende og behersket vesen, en som tyr til Ibsen-sitater på pressekonferanser og kan få en åpenbaring av å ta inn synet av naturen ute på tur. Han fascineres blant annet over hvor mye finere busker, trær, bregner og andre planter blomstrer når de vokser side om side med andre arter. Å dyrke forskjellighet er et uttalt mål i Odds strategi. Det har også blitt en sentral del av Pacos ledelsesfilosofi.

Høy, lav, sterk, rask, ung, gammel

Mangfold er en samlebetegnelse som brukes for å beskrive menneskelige forskjeller – store og små. Dette kan være f.eks. alder, nasjonalitet, funksjonsforskjeller, personlighet, verdier, utdanning, seksuell legning eller livserfaring.

– Men det er ikke bare å sette sammen mange forskjellige mennesker og tro at da blir alt bra. Man må jobbe med det og finne kraften i mangfoldet, sier han.

– Da jeg kom til Odd hadde vi kun én venstrebent spiller. Vi satte som mål at vi skulle opp i åtte venstrebente spillere. Nå har vi sju, fortsetter han.

Klubben har også satt som mål at 50 prosent av spillerne skal være lokale, 30–35 prosent nasjonale og 15–20 prosent internasjonale. Det er omtrent slik sammensetningen er i dag.

– Fotballen er klasseløs og fargeblind. For å lykkes er man heller ikke avhengig av én bestemt fysisk forutsetning, som i basket hvor man må være høy, sier han og viser til konkrete eksempler som illustrerer den enorme variasjonen i spillergruppa:

Også innen alder er treneren opptatt av variasjon. Odd kan skilte med Eliteseriens største aldersspenn, på hele 22 år.

– Espen Ruud er vokst opp i en tid hvor sosialdemokratiske verdier preget idretten, hvor alle snakket om laget, ikke jaget (svensk for jeg-et). Han har erfaring som utenlandsproff, er nøye med detaljer, lærer bort det han kan og er en garantist for lagfølelsen.

– Faniel vokser opp i en tid hvor enkeltutøvere får større fokus og helter som Haaland, Ødegaard, Graham og Hegerberg dyrkes. Faniel har en freidighet og et mot vi trenger og som smitter. Han sørger for at det individuelle uttrykket også er representert i laget, sier Paco.

Kjønn og legning

Men innen kjønn har ikke mangfoldsarbeidet kommet særlig langt. Ikke én kvinne er å finne blant de 11 i trenerapparatet rundt Paco. Dét snakker han og kollegene stadig om.

– Dette er et tilbakevendende tema hos oss. Samtidig blir det ikke riktig å kvotere inn, den best kvalifiserte som søkte på jobben, må få den.

– Jeg tror Odd Kvinner kommer til å rykke opp til 1. divisjon i år, og da er begge lagene definert som elitelag. Samarbeidet med dem skal dyrkes videre framover, og det har vært berikende for klubben at vi har fått på plass et så sterkt lag, sier han.

– Herrefotballen sliter generelt med mangfold innen seksuell legning også. Hvorfor er det sånn, tror du?

– Jeg tror det bare er snakk om tid før endringen kommer. På kvinnesida har de kommet langt, og har en åpenhetskultur som bør være et forbilde for oss alle, sier Paco.