– De som holder på med dette, står antagelig allerede på lista vår

Varden har sluppet inn på labben til den nye «Darkweb-gruppa» til Sør-Øst politidistrikt. Vi er i Skien, resten av gruppa sitter i Drammen.

Etterforskningsleder Mari Juli Wille (36) har vist vei opp trappa ved Grenland politistasjon. På langbenkene under oss venter folk på tur for pass og ID-kort.

Varden skulle egentlig ha blitt med på en pågripelse denne morgenen. En som har vært aktiv på det mørke nettet, den uregulerte og krypterte delen av internett, skulle hankes inn.

Samme morgen: Det blir likevel ingen aksjon i dag. Fuglen var fløyet. Han blir lokalisert og huket inn senere på dagen.

De hundre mest aktive

De som logger seg inn på det mørke nettet, i all hovedsak menn, har gjerne ingen anelse om hvor nøye lokalt politi følger med på hva de bedriver der.

De 100 mest aktive i Telemark til enhver tid er nemlig kjent for politiet gjennom kontroll av fildelingsnettverket på det åpne og det mørke nettet. Og dette er bare ett av flere verktøy, poengterer Mari Juli Wille, som politiet benytter for å holde seg underrettet.

Etterforskningslederen har en kortversjon av hva man finner på det mørke nettet.

– En stor anonym markedsplass for lyssky aktivitet og overgrep. Her finnes egne nettsider med overgrepsbilder eksempelvis av «gutter 10 år». Her er kategorier for alle «interesser».

– Også for spedbarn?

– Også for spedbarn.

Det mørke nettet

To rom fulle av kurver med beslaglagt datautstyr har vi gått forbi når politioverbetjent Kvæstad Larsen håndhilser inne på labben. Ingen reagensrør eller kolber er å se, men desto flere flatskjermer.

Midt i rommet henger skrutrekkere parat til åpning av pc-er, kabinetter og andre lagringsmedier. Sammen med kollegene jobber politioverbetjenten med å sikre beslag av det dark web-gruppa er opprettet for å stoppe.

Jobben deres handler om å sikre bevis på nettrelaterte overgrep, nedlasting og distribuering av bildefiler, framstilling av overgrep mot barn.

Hvor mange etterforskere gruppa teller, holder politiet for seg selv.

Etterforskningsleder Wille har vært med siden Darkweb-gruppa startet arbeidet for litt over et år siden.

– Å redde barn fra overgrep og stoppe de som har gjort det, gir så mye, sier hun.

Sitter på navnene

For etterforskningslederen har «veldig trua» på arbeidet som gjøres. Det fører fram. De som laster ned eller deler overgrepsbilder og framstillinger som seksualiserer barn, blir tatt. Ofte til deres egen store overraskelse.

– Det er ikke så mange som skjønner at vi finner dem på nettet. Det har skjedd flere ganger at de vi tar, tror at de har skjult seg godt på det mørke nettet. Men det nytter ikke å gjemme seg.

Mari Juli Wille snakker ikke om mulige mørketall.

– De som holder på med dette, står antagelig allerede på lista vår, sier hun. Da mener hun en liste med identifiserte og identifiserbare navn.

– Vi har nærmere 40 saker under etterforskning til enhver tid. Men vi har nok saker til å aksjonere hver dag hele året, fastslår hun.

Fra alle samfunnslag

De er pålitelige, de elektroniske sporene Darkweb-gruppa finner på datamaskiner. Oppklaringsprosenten er således høy. Mange som blir avslørt, skjønner tidlig at de gjør lurt i å legge kortene på bordet.

– Svært få av disse saker blir henlagt. De fleste går videre til retten, konstaterer Wille.

Politiinspektør Torunn Fossli Sæthre leder Avsnitt for seksuallovbrudd og vold mot barn i Telemark.

– Vi har en egen jurist som er knyttet til gruppa vår og tar ut tiltaler. Jeg tror vi i øyeblikket har om lag 95 saker som skal påtaleavgjøres, opplyser politiinspektøren.

Hun bekrefter at politiet har en god oversikt over hva som foregår i distriktet og at man har avslørt nettverk som benytter seg av det mørke nettet til å dele bilder og videoer med ulovlig innhold. Politiet legger to og to sammen og ser hvem som har kjent hverandre.

– Hvem er dette?

– Det er alle typer mennesker, fra alle samfunnslag. Noen kan ha viktige jobber. Noen har datajobber. De siste kan være litt vanskeligere å ta. For mange er fallhøyden stor når de blir avslørt.

Legger igjen alt på jobben

Tilbake på labben har politioverbetjent Halvor Kvæstad Larsen gått med på å svare på hvordan det dag ut og dag inn er å måtte hente opp bilder som de aller færreste ønsker skal feste seg på netthinnen.

Han har jobbet i avsnittet i rundt seks år, mesteparten av tiden med sedelighetssaker. Ved et par anledninger har han vært med på politiaksjoner på Filippinene, når det har skjedd seksuelle overgrep med forbindelser til Sør-Øst politidistrikt.

I noen saker er mengden av bilder og videoer i beslaget overveldende.

– Det hender vi bare må stoppe å registrere, i alle fall når det er snakk om antall funn i 100.000-klassen. Da kommer vi til et punkt hvor vedkommende likevel ikke kan få større straff, poengterer politioverbetjenten, som har knekt en god del passord i årenes løp.

Politiet understreker at materialet alltid blir sjekket for egenproduserte bilder eller videoer. Er det indikasjoner på dette, fullføres registreringen.

Politioverbetjenten sier han klarer å legge jobben fra seg når dagen er over.

– Det går bra. Det finnes sikkert psykologer som kan si noe om å fortsette å jobbe med dette her år etter år, men når jeg går ut den døra der, så er jobben jobben, sier han med overbevisning.

Tar foreldre-hensyn

Etterforskningsleder Wille griper tråden.

– Du tenker ikke på detaljene i bildene. Det er bilder som bare skal sikres og katalogiseres.

I likhet med Wille er det flere på labben som har egne barn. Det tas det hensyn til.

– Hvis vi har en sak med en mann som liker 10-åringer, så skal den som har barn på samme alder kunne slippe å gå gjennom dette materialet, forteller etterforskningslederen.

Blant rekken av beslaglagte datamaskinkabinetter på labben står et kurongbrett på høykant. Spillet er anskaffet for å kunne skru av hjernen innimellom. Hittil har det ikke vært i bruk. Kollegene har heldigvis flere andre hyggelige måter å koble ut i fellesskap på.

Får masse tips

Fossli Sæthre forteller at politiet mottar «masse tips». Hun bedyrer at alt blir notert, men at politiet må prioritere også her. Hvem er viktigst å få satt ut av spill?

Etterforskningsleder Mari Julie Wille utdyper:

– Hvis det er rettet mistanke til noen som jobber med barn, tilbringer fritiden med barn og unge, har egne barn eller er onkel til små, så hopper de fort oppover på lista.

Noen av tipsene kommer langveis fra, forteller avsnittsleder Torunn Fossli Sæthre. I 2021 mottok Sør-Øst politidistrikt nesten 150 tips fra NCMEC, National Center for Missing & Exploited Children. Det er en privat, ideell organisasjon etablert i USA.

– Alle sosiale medier er forpliktet til å innrapportere til organisasjonen, som videresender tipsene til landene det gjelder, forteller Fossli Sæthre.

Helt ubegripelig

Selv etter en rekke samtaler med overgripere ansikt til ansikt, er det noe etterforskningsleder Mari Juli Wille ikke begriper.

– Man lurer på hva det er som får folk til å ta steget, spesielt når det gjelder å misbruke ens egne barn. Jeg synes det er vanskelig å skjønne hvordan de tenker. Jeg har aldri forstått hvorfor.

Hun føyer til at mange overgripere har stor behov for å snakke.

– Ofte er det de har gjort, noe de aldri har snakket med andre om. Vi stikker hull på en byll.

Strafferammene for lovbruddene Darkweb-gruppa befatter seg med, er høye. For de alvorligste kan man få 21 års fengsel.

– Straffen i slike saker ligger vanligvis på alt fra et halvt år og opp til 15 års fengsel og forvaring. De lengste straffene gis særlig i tilfeller hvor det er mange fornærmede i nettovergrep, forteller Torunn Fossli Sæthre.