– Vi var så nær ved å gi ham opp

– Jeg skylder dem mye. De hadde trua og ga meg ikke opp når mange andre hadde gjort det. Det motiverte meg til å ta meg sammen, sier han til Varden.

Rolf Martin Johannessen kom til GREP-systemet som 18-åring – med en trøblete fortid. Han har en lett psykisk utviklingshemming, kraftig dysleksi og i en årrekke slet han med et voldsomt sinne.

På skolen strevde han. Ordene og tallene skled inn i hverandre og ble vanskelige å tolke. Medelevene mobbet ham. Porsgrunnsgutten reagerte med sinne og havnet stadig i slåsskamper – både med elever og lærere.

– Jeg var veldig frustrert for at jeg ikke fikk til fagene som de andre – og da de kalte meg «dum» svartnet det for meg. I perioder tror jeg pappa var i møter med skolen nesten annenhver dag.

Som 17-åring ble han ung ufør.

En varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA-plass) i GREP-systemet ble redningen, og springbrettet han trengte for å komme inn i arbeidslivet.

– Vi er så stolte over hva han har fått til. Vi var så nær ved å gi ham opp, sier Aina Juvet, arbeidsleder for frukt og grønt og holder to fingre helt inntil hverandre.

For da Rolf Martin kom til dem som 18-åring var han fullstendig umotivert.

Han hadde fått VTA-plass på frukt og grøntavdelingen og skulle jobbe som sjåfør.

– På den tiden var jeg aktiv i rånermiljøet og kjørte bil hver dag. Mye og altfor fort, forteller Rolf Martin.

Et par uker før oppstart mistet han lappen. Sjåførjobben måtte han dermed se langt etter.

– Det var vel egentlig den verste starten jeg kunne fått, smiler Rolf Martin.

En VTA-plass er ifølge Nav et tilbud for personer som får uføretrygd. Du jobber i en skjermet bedrift med tilpassede arbeidsoppgaver.

Tiltaket skal bidra til å utvikle ressurser og du bidrar med produksjon av varer og tjenester.

I stedet for sjåfør ble Rolf Martins jobb omgjort til hjelpemann på bil de første seks månedene. Oppgavene var blant annet pakking av frukt, levering til kunder og billogistikk. Han lærte seg alle rutene han selv skulle kjøre når han fikk tilbake sertifikatet.

Men alt løste seg ikke da han kunne kjøre igjen. Han løy, skulket og havnet i konflikter på jobb.

Den unge mannen rånet fortsatt mye på fritiden, ofte til langt på natt og det ble lite søvn. Unnskyldningene for å ikke møte opp på jobb ble stadig dårligere og ledelsen luktet fort lunta.

– Vi har hørt det meste før, og konfronterte ham. Jeg har ikke telling på hvor mange runder vi har hatt sammen, sier Jørn Austad som er arbeidsleder i GREP service.

Det ble ikke bedre da Rolf Martin etter kort tid mistet lappen igjen. To skritt fram, og ett tilbake.

– Det var kjedelig, men jeg prøvde å se framover, sier Rolf Martin.

Han har alltid elsket å kjøre bil.

Drømmen var å gå i sin bestefar og fars fotspor – og kjøre tungtransport.

– Vi ble enige om at den drømmen skulle vi hjelpe ham med om han var ærlig med oss og hadde et halvt år uten ugyldig fravær, forteller Jørn.

Det klarte Rolf Martin – med glans. Han fikk skoleplass på transport og logistikklinjen ved Notodden videregående skole – og pendlet fra Porsgrunn til Notodden hver dag i 19 uker.

– Jeg så lyset i øynene hans og hvor motivert han var. Det var imponerende, sier Jørn.

Rolf Martin ordnet selv en samtale med Utbøen Transport og fikk beskjed om at dersom han klarte prøven var han sikret en lærlingplass der. I 2019 var lærlingplassen i boks og i august 2022 besto han fagprøven. En fast jobb som yrkessjåfør i transportfirmaet ventet på ham.

– Det er en dag jeg aldri vil glemme. Jeg har jobbet her i 24 år, men denne historien gjør meg så stolt og rørt at jeg gråter. Det er det mest fantastiske jeg har opplevd, sier Jørn.

– Det er stort for oss – det er ikke mange som får til dette. Og den jobben gjorde han selv, legger Aina til.

– Hvordan er det å høre at de tidligere lederne dine er så stolte over hva du har fått til?

– Klart det er hyggelig. Jeg er ganske stolt selv også, sier Rolf Martin beskjedent.

Nå har er han ikke lenger ung ufør, men en vanlig lønnsmottaker – som bidrar med over 20.000 kroner i skatt hver eneste måned.

– Det føles godt å føle at jeg gir tilbake til samfunnet. Nå bidrar jeg skikkelig.

Som yrkessjåfør tjener han et sted mellom 550–750 000 kroner, avhengig av hvor mye han jobber. Rolf Martin jobber mye. Rundt 50 timer i uka og han har ikke tatt ut ferie på flere år.

– Nå råner jeg ikke lenger. Det orker jeg ikke. Jeg kjører nok på jobb. Og jeg sover bedre enn noen gang fordi jeg er sliten etter en lang dag på jobb.

Flere har allerede latt seg inspirere av 30-åringens historie.

En kompis som gikk på Nav i flere år har valgt samme yrkesvei og jobber nå fast i et annet transportfirma. Et par venner i rånermiljøet vurderer det samme.

– Det er derfor jeg vil dele historien min. For det er mange som har gitt opp og ikke tror det finnes noen muligheter for dem. Men det gjør det, du må bare finne ut hva det er akkurat du brenner for.

Jørn, Aina og Rolf Martin har fortsatt nesten ukentlig kontakt og cirka en gang i måneden kjører 30-åringen innom dem i lokalene på Vallemyrene i Porsgrunn.

– Uten dem hadde jeg nok ikke kommet så langt som jeg har gjort i dag. De har vært noen gode støttespillere og er fortsatt viktige for meg, sier Rolf Martin.

Han vil også takke arbeidsplasser som tør å ta sjansen på arbeidstakere som både har hull i CV-en og kanskje har hatt noen utfordringer i livet.

– På min første jobbsamtale sa sjefen: «Drit i fortiden din og se framover. Jeg er ikke opptatt av hvem Rolf Martin har vært tidligere, men hva han vil gjøre framover.» Flere burde vært som ham – da hadde vi hatt flere lønnsmottakere. Det er jeg helt sikker på.