Dagene på sykehjem kan være lange og ensformige. Mange beboere har få pårørende og blir sittende mye alene. Men på sykehjemmet i Skien er det nesten ikke mulig å kjede seg.

Det takker de spesielt én dame for. Aktivitør Anne Cecilie Knutsen.

Hun sitter utenfor rommet sitt på Lyngbakken og snakker med vennen og «naboen» Helge Johnsen (77). De to er fulle av lovord om aktivitetstilbudet på sykehjemmet.

– Det skjer noe hele tiden og det holder oss i omløp. Dagene hadde blitt fryktelig lange og tomme uten dette tilbudet, sier 89-åringen.

– Det er fantastisk at de finner på så mye for oss, sier Helge.

For mens Porsgrunn kommune nå kutter aktivitørstillingene på sine sykehjem, er situasjonen en annen i Skien. Vi fikk være med aktivitør ved Lyngbakken bo- og behandlingssenter, Anne Cecilie Knutsen på jobb.

Anne Cecilie er en sprudlende og varm dame som snakker på inn- og utpust.

Dette er bare noen av aktivitetene som ble arrangert ved sykehjemmet i Skien i fjor. Til stor glede for både beboere og deres pårørende.

«De er heldige som har deg på Lyngbakken. Dette gir oss stor glede i en til tider tøff tid. Følger dere på Facebook og blir ofte rørt av det dere finner på», skriver en pårørende på sykehjemmets Facebook-side.

Varden har også blitt kontaktet av pårørende som ønsker at vi skal løfte frem den viktige jobben aktivitøren gjør for beboerne på Lyngbakken.

– Det er veldig mange pårørende som tar kontakt og takker meg. Det betyr mye og gir meg energi til å stå på videre. Men det beste ved jobben er alle de rørende øyeblikkene jeg opplever i møte med beboerne, sier Anne Cecilie.

En aktivitør tilrettelegger aktiviteter for ulike brukere, som for eksempel eldre, personer med behov for rehabilitering eller med psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse, ifølge Utdanning.no.

De motiverer og tilrettelegger for at personer skal være aktive, alene eller sammen med andre. Deres jobb er å skape opplevelse av mestring, trivsel og glede.

Mye av arbeidsdagen til Anne Cecilie handler om planlegging. Hun har kartleggingssamtaler med alle beboerne slik at hun kan skreddersy aktiviteter som passer for hver og én. For det er ikke sånn at bare fordi man blir gammel så liker alle å synge allsang eller sitte stille på en konsert.

– Beboerne har veldig ulike interesser, så det handler om å skape et allsidig tilbud. Det er viktig med stor variasjon, og jeg forsøker å tilby både en-til-en aktiviteter, små grupper i stuene og fellesarrangement åpne for alle beboere med pårørende og venner, forklarer Anne Cecilie.

– Så er det klart at mange beboere er veldig syke, både fysisk og med demens. Men de trenger selvsagt også å fylle dagen med noe meningsfullt!

Hun har jobbet ved Lyngbakken i tre år, og har tidligere jobbet ved dagsenter, SFO og i treningsbransjen. Erfaringene fra disse jobbene har hun tatt med seg inn i denne.

– Noe av det viktigste i denne jobben er kontakten med frivilligheten. Jeg er et bindeledd mellom dem og beboerne. Uten dem ville vi ikke klart å gjennomføre alle aktivitetene – så jeg er utrolig takknemlig for den innsatsen de gjør her.

– Vi har blitt en del av nærmiljøet, og samarbeider med barnehager, skoler, foreninger og organisasjoner i området.

Anne Cecilie ser på klokka og forsvinner ut kontordøra. Det er bare en drøy time til dagens konsert starter, og hun må ut på avdelingene å informere om konserten. Så skal hun møte frivillige og gjøre alt klart.

I en av stuene i andre etasje møter vi 73 år gamle John Sandstrøm. Han har vært innom flere sykehjem, men det er Lyngbakken han kaller «hjemme».

– Dette er det beste sykehjemmet i Skien. Og mye av grunnen er Anne Cecilie, sier han.

Spesielt en opplevelse har gjort et stort inntrykk på ham, og tårene presser på når John forteller.

Men på en konsert på sykehjemmet før jul fikk han noen oppmuntrende ord fra aktivitøren om at alle kan synge med den stemmen man har. Så da en velkjent sang strømmet ut av høyttalerne, og med Anne Cecilies hånd i sin, ga John slipp på gamle hemninger. Han sang – for første gang siden barneskolen.

– Det var helt ubeskrivelig. Det ga meg enorm glede, forteller John.

På et rom litt lengre inn i gangen bor Sigrid Aasheim (88).

Inn døren kommer besøkshunden Goofy, og Sigrids øyne lyser opp. De to har møttes før – mange ganger.

– Det er en veldig fint å få være med å se samspillet mellom hund og beboere. Selv de som er demente og knapt har språk responderer i møte med Goofy. Det kommer latter, smil, ord og tårer, forteller frivillig i Røde Kors, Bianca Leines.

Sigrid er utpreget sosial, og snakker ifølge henne selv, med alt som beveger seg. Derfor var hun redd for at det skulle bli ensomt på sykehjem, hvor mange av beboerne har demens.

– At det skjer så mye her, betyr mye for en som meg. Så skjønner jeg godt at det er vanskelig å gjøre alle til lags, men jeg er altetende og blir med på alt som er galt, jeg!

Det samme gjelder Freddy Willy Steen (72). Han er med på det meste som skjer – og holder også på med en del egenaktiviteter. Som maling. Rommet er fullt av farger, malerkoster, staffeli og malerier.

Noen har 72-åringen malt selv, andre i samarbeid med andre. Han flytter på noen tomme brusflasker og løfter frem det ene maleriet etter det andre fra en stor pappeske.

Dans, musikk og dans er det som lokker Freddy Willy opp av sofaen og ut av rommet.

– Du må komme tilbake en gang vi har dans her, sier han, og smiler.

Nede i første etasje starter konserten.

Over tjue beboere har tatt turen for å høre kjente Øystein Sunde og Lillebjørn Nilsen-viser.

Rundt dem sitter det en gjeng med frivillige. De har hentet dem på rommene, de prater sammen og noen holder hender.

Egil Frode Jørgensen (73) meldte seg som frivillig da han selv gikk av med pensjon. Han er med i både ruslegruppa og arrangementkomiteen ved Lyngbakken og tilbringer mange timer hver måned på planlegging, rigging og samvær med beboerne.

– Jeg ser at de setter stor pris på oss. Det å glede andre gir en enorm glede tilbake.

– Og jeg har fått nye vennskap, både med andre frivillige og beboere, sier han.

Siste strofe er sunget, og dagens arrangement er over. Men arbeidsdagen til aktivitør Anne Cecilie fortsetter for fullt. Nå skal nye frivillige og foreninger kontaktes, det skal gjennomføres nye samtaler med beboere og fremtidige arrangementer skal planlegges.

På en oppslagstavle henger det plakater og ark over alt som skal skje de kommende ukene. Og det ser ut til å være mye å glede seg til.

– Det er ikke alle som ser poenget med alle disse aktivitetene, dessverre. Og vi skulle gjerne hatt mer midler. Men vi henger i stroppen og jobber med det vi har. De eldre har lange dager, og trenger stimuli. Det vi driver med er faktisk livsviktig, sier Anne Cecilie.