annonse

«Ingen liker høye strømpriser. For mange er det også helt krise. Det kan vi ikke ta lett på»

Tegning
Tegning: (Foto: Ole Johnny Hansen (tegning))

  • LØRDAGSKOMMENTAR

Det er ikke det minste rart at prisen på strøm er blitt en av årets største snakkiser. Nå er ikke året blitt så gammelt ennå, men vi må en del år tilbake for å finne tilsvarende strømpriser. Det flakser priser, summer og spådommer i alle retninger, og summen av alt peker i én retning: Strømmen er rekorddyr – og blir ikke billigere med det første.

At den har vært billigere, kan det ikke være tvil om. Statistisk sentralbyrås oversikt over gjennomsnittlig kraftpris for ut til husholdningene her i landet, viser at prisen i tredje kvartal i fjor (hvilket er lenge siden, strengt tatt), var på 67,5 øre – og at prisen har steget jevnt og trutt siden tredje kvartal 2015. Da var den på 24,4 øre. Nesten en tredobling på tre år, med andre ord.

Verden er ikke mer komplisert skrudd sammen enn at når det som angår mange skjer, blir dette samtaletema. Som igjen fører til diskusjon og debatt. Som i sin tur fører til konkrete, politiske utspill. Det er omtrent som det skal være, og det er bra og nødvendig at det som opptar folk ender opp i kommunestyresaler og i Stortinget.

Det er imidlertid grunn til å bli noe forbauset.

Fra Ap, Sp, SV og Rødt kommer det nå en jevn strøm av utspill om strømprisene. – Vil statsministeren og finansministeren sette ned avgiften på strøm i revidert nasjonalbudsjett slik at det blir mindre press på nordmenn flest, spurte Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i Stortingets spørretime denne uken, ifølge DN. Han vil også ha omkamp om byggingen av den mye omtalte North Connect-kabelen til Skottland. Rødt og SV vil gi folk økt bostøtte for å takle strømprisene. Ap hekter seg på dette, og vil også ha en utjevning av strømtariffene og sier nå nei til å bygge kabel til Skottland.

Jeg er bare en enkel kar fra Telemark. Derfor er det lett å si at mekanikken bak strømprisene er en komplisert affære. Å henge med på og forstå den politiske debatten og de ulike forslagene, er ikke mindre vrient. Likevel: Jeg undres en smule, og såpass at jeg må ta det punktvis.

Punkt 1: North Connect-kabelen, som er tenkt bygget mellom Eidfjord i Hordaland og Skottland, blir framstilt som et problem. De fleste forstår at en kabel som ennå ikke er bygget neppe påvirker strømprisene her og nå, men fra den politiske venstresiden er det et kjør om denne kabelen. Så ille er det med denne kabelen at Ap, som i Stortinget stemte for den for under ett år siden, nå er imot. Det vil alltid være en diskusjon om vi skal gjøre mer eller mindre av noe, men vi har faktisk kjøpt og solgt kraft med utlandet siden Einar Gerhardsen var statsminister. I 1971 ble det opprettet en børs for omsetning av tilfeldig kraft i Norge. Forløperen til denne kraftbørsen, Samkjøringen, ble opprettet allerede i 1931. Før dette, til overmål, ble Ofotbanen og Malmbanan forsynt med strøm fra Nygård kraftverk i Narvik og Porjus kraftstasjon i Sverge. Import og eksport av strøm er, med andre ord, ingen ny oppfinnelse.

Det er heller ingen dårlig idé, for strøm er, i motsetning til mye annet som blir produsert, usedvanlig trøblete å lagre. En haug ubegripelig store batterier kunne løst dette problemet, men uten dette må vi pent forholde oss til, som hovedregel, at strømmen må brukes når den produseres. Utveksling av kraft er dermed et relativt godt påfunn, for det gir bedre utnyttelse av kraftressursene. Dette fører igjen til at det er i kraftprodusentenes interesse å produsere kraft når det er behov. Her i landet har vi imidlertid nokså mange «batterier» i form av vannmagasiner. Ergo kan vi «skru på» kraftproduksjonen når det er behov. Danske vindturbiner, til sammenligning, fungerer kun når det blåser. Like over nyttår var strømprisen i Danmark negativ. På det laveste fikk danske strømkunder 48,3 øre per kilowattime de brukte, for det er ikke bare slik at strøm ikke kan lagres, den må faktisk også brukes for å forhindre at strømkablene blir forvandlet til glødetråder. Som en konsekvens falt prisene også i nabolandene, men fordi vi i Norge kan skru strømproduksjonen av og på, ble produksjonen i Norge begrenset. Det ble ganske enkelt «spart på vannet» for å kunne utnytte dette bedre når prisene er høyere. Hvilket gir en viss mening, når vi vet at fyllingsgraden i magasinene er lavere nå enn i fjor. Så kan vi alltids diskutere om slik prisoptimalisering er til det beste for forbrukerne over tid.

Punkt 2: Det har, historisk sett, vært relativt stor enighet om norsk energipolitikk. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på forslaget om ekstra bostøtte til de som har det ekstra trangt med høye strømpriser, for Bondevik-regjeringen sørget for dette i 2003 (da dagens statsminister var kommunalminister). Saken om EUs tredje energimarkedspakke, der nevnte North Connect og – ikke minst ACER – var tema i fjor, stemte Ap for. Da Ola Borten Moe (Sp) var olje- og energiminister, skjedde følgende: I 2011 inngikk han en intensjonsavtale om utveksling av strøm mellom Norge og Storbritannia. Året etter inngikk han en avtale om å bygge undersjøiske strømkabler til Tyskland og Storbritannia. – Vi er svært fornøyde med avtalen om byggingen av kabelen som ble inngått i fjor. Denne vil gi store muligheter for utveksling av elektrisitet mellom de to landene, sa Borten Moe da han var i Tyskland i 2013.

Punkt 3: Sp vil redusere elavgiften «slik at det blir mindre press på nordmenn flest». Sps alternative statsbudsjett i år, som ble lagt fram i november, reduserte elavgiften med ett øre. Hvis du bruker 20.000 kilowattimer i året hadde Sp-forslaget gitt en besparelse på 200 kroner. Alle monner drar, men Sp dro forbausende lite på selv.

Punkt 4: De fleste er enige om at klimatiltak er viktig. Dermed skulle man tro at det var en god idé å eksportere norsk, vannkraftprodusert strøm. Jo da: – Min visjon er at Norge skal bli en betydelig eksportør av rein fornybar energi. Ved å utnytte potensialet som ligger i havmøller og i vannkraften kan Norge bli Europas batteri, sa olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) i 2008. – Jeg er for høyere CO2-avgift, skrev SV-leder Audun Lysbakken på Twitter den 21. januar. Dette har han ikke vært alene om å mene. Ulempen er bare dette: «Det er bare i de innerste krokene i kraftselskapene, i forvaltningen, og i noen konsulentselskaper, at man fullt ut er innforstått med sammenhengen mellom CO2-prisen og strømprisen,» skriver nettmagasinet Energi og klima. Nettopp prisen på CO2 er én av flere årsaker til at strømmen er blitt dyrere. Den «smitter» over fordi den øker prisen på «råvarene» som er nødvendig for å lage strøm – også i Norge. Politikken kolliderer med seg selv, og interessen for praktisk klimapolitikk ser imidlertid ut til å dabbe av når norske forbrukere må åpne lommeboken.

Punkt 5: I 2017 satte vi norsk rekord i strømforbruk. Forrige rekord var ikke gammel; den ble satt i 2016. NVEs framskrivninger sier at vi kommer til å øke det totale strømforbruket her i landet fra 133 TWh i 2016 til 157 TWh i 2035. Det skyldes ikke husholdningene. NVE mener «det hovedsakelig er industri, petroleumsnæringen og datasentre som bidrar til oppgangen». Hvis det er noe «alle» skal ha nå om dagen, må det være datasentre. På et frokostmøte hos Skagerak Energi for en liten tid tilbake tillot jeg meg å si at vi ikke kan løse alle problemer ved å bare produsere mer. Vi trenger mer energieffektive løsninger. Det er langt mellom politikerne som går til valg med enøktiltak som hovedsak. Det har vært lettere å finne dem som har snakket varmt om elektrifisering av sokkelen og at det hadde vært et eventyr om Google flyttet inn på Gromstul.

Ingen liker høye strømpriser. For mange er det også helt krise. Det kan vi ikke ta lett på. Debatten om strømprisene her i landet framstår imidlertid som forbausende lettvint. Det tjener ingen på.

God helg, Telemark!

Tom Erik Thorsen

Sjefredaktør

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.