annonse

«Måten Nav i dag behandler slike pasienter på, er etter min oppfatning uverdig»

Gisle Roksund
Gisle Roksund: Gisle Roksund, fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin. (Foto: Reidar Peersen)

Saksbehandlere uten medisinsk kompetanse overprøver fastlegens vurderinger og det blir stadig vanskeligere å motta ytelser fra Nav. Det går utover de svakeste i samfunnet og er en trussel mot velferdsstaten.

Jeg orker ikke mer! Jeg har så vondt, og jeg er så sliten at jeg ikke makter tanken på å arbeide. Jeg sover nesten ikke, og det er så vidt jeg klarer å komme meg gjennom dagene. Men jeg får ikke noe hjelp av Nav. Søknad om arbeidsavklaringspenger er avslått. De sa jeg kunne klage, men er det noe poeng? Det er jo over et halvt års behandlingstid!

Stadig oftere hører jeg slike historier på kontoret. Pasienter kommer fortvilet til meg og forteller det samme. Det er blitt vanskeligere og vanskeligere å få ytelser fra Nav. Pasienter med slike tilstander fikk ytelser tidligere. Nå får de avslag. Det strammer seg til.

Det er en villet politikk fra Regjeringens side. Retningslinjene til saksbehandlerne ved Nav er endret. Det skal ikke lenger være mulig å gå på arbeidsavklaringspenger år etter år dersom det egentlig er små utsikter til å kunne komme seg i arbeid. Og saksbehandlerne måles på i hvilken grad de følger retningslinjene, på avslag og innvilgelser.

Det kan ved første øyekast se greit ut, det er ingen mening i at mennesker skal bli gående på arbeidsavklaringspenger år ut og år inn, uten at noe skjer. Selvfølgelig ikke. Men nå mener jeg det går over alle støvleskaft. Nye retningslinjer hever terskelen for å få arbeidsavklaringspenger og de korter inn tida for å kunne få ytelsene. Det går ut over syke mennesker. Langtidssyke henvises til å søke sosialstønad. Det har aldri vært meningen med Folketrygdloven.

Lov om Folketrygd ble innført i 1967 og har vært en viktig grunnmur i velferdsstaten som Norge bygde opp etter krigen. Formålet med loven er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Videre skal loven bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer, samt bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg best mulig i det daglige.

Nav er opprettet for å forvalte loven. Men dagens Nav bidrar etter min erfaring i for liten grad til nettopp dette: å bidra til utjevning av inntekt og levekår, og hjelp til selvhjelp slik at den enkelte kan bli i stand til å forsørge seg selv.

Vi opplever i økende grad at saksbehandlere uten medisinsk kompetanse underkjenner fastlegenes beskrivelser og vurderinger av sykdommer og plager som årsak til funksjonsnedsettelse og nedsatt arbeidsevne. Dette er ingen kritikk av den enkelte saksbehandler på Nav. De gjør sikkert det de er satt til å gjøre. Dette er en kritikk av styringssignalene fra vår øverste politiske ledelse, og hvordan Nav som forvaltningsorgan svikter de svakeste.

Fastleger og syke fortviler. Det er slik at sosiale årsaker ikke gir grunnlag for ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Det skal foreligge en medisinsk inngangsbillett, en sykdom eller skade. Dersom hovedproblemet er sosiale forhold, er «riktig» ytelse sosial stønad. Imidlertid er det jo slik at sosiale forhold til de grader kan forårsake sykdom. Å leve nederst på rangstigen kan være sykdomsframkallende. Fattigdom er sykdomsframkallende. Når mennesker opplever vanskelig oppvekst, overgrep og annet, når man har tunge omsorgsbyrder for funksjonshemmede barn eller syke og pleietrengende foreldre, eller om man er sliten etter et langt og hardt liv med tunge, manuelle yrker og liten frihetsgrad i arbeidet, tærer det på både kropp og sjel.

For å få arbeidsavklaringspenger, må sykdom, skade eller lyte være en vesentlig medvirkende årsak til den reduserte arbeidsevnen. Og det må være en viss mulighet for at arbeidsevnen kan bli bedre gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra Nav.

Når man blir gjennomsliten, motløs, får mengder av muskelsmerter og dårlig søvn dersom belastningene er store og langvarige nok, er disse da syke? Ja, i hvert fall dersom plagene er gjennomgripende og lammende. Er dette forårsaket av sosiale forhold? Ja, det er det. Vil økonomisk utrygghet bidra til selvhjelp slik at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig i det daglige? Nei, det vil det ikke. Tvert om, det forverrer situasjonen og reduserer sjansen for at han eller hun kan komme tilbake til arbeidet.

Måten Nav i dag behandler slike pasienter på, er etter min oppfatning uverdig og ikke i tråd med intensjonene. Det går utover de svakeste og er en trussel mot velferdsstaten.

Gisle Roksund, fastlege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin

LES OGSÅ: 

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.