annonse

Når tiden står stille

Ole Johnny Hansen
Ole Johnny Hansen: (Foto: Ole Johnny Hansen)

LØRDAGSKOMMENTAREN Det er neppe å ta hardt i hvis jeg påstår at det har stormet litt rundt Innovasjon Norge denne uken. Som altså satset temmelig tungt og omfattende på en historie om at Sommarøy utenfor Tromsø ville «kvitte seg med tiden» og bli verdens første tidsfrie sone. Hvilket var å ta seg friheter, mildt sagt, for historien stemmer ikke.

Tom Erik Thorsen

Saken ble omtalt i et par tusen medier verden over. Inkludert denne avisen. Noe som førte til at jeg har beklaget at vi publiserte saken. Den var rett og slett ikke sannferdig, og slikt skal ikke vi servere leserne våre. Det viste seg at det hele var et PR-stunt for å trekke turister til Nord-Norge. Er det så galt da, å være litt «kreativ» i markedsføringen? Mnja. Det er faktisk ikke lov å reklamere for ting som ikke finnes eller som på annen måte bevisst villeder mottakerne av budskapet. Ganske enkelt fordi vi som forbrukere må vi forvente at det som fortelles oss har rot i virkeligheten.

Det hele blir ekstra pikant når det er offentlig eide Innovasjon Norge som står bak. Her har man altså brukt en halv million på å lure hele verden. Aftenposten Junior, som er blitt landets sjuende største papiravis, hadde Sommarøy-storyen over hele førstesiden sin. I saken intervjuet de næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Da han ble intervjuet, visste han utmerket godt at hele historien var oppspinn. Uten at han gjorde avisen oppmerksom på det. Det har han senere omtalt som «en dårlig vurdering» og han har beklaget «særlig fordi det gjelder barn og unge». Det høyst finurlige er at Røe Isaksen også fikk en annen henvendelse om saken, fra NRK den 7. juni. Da forsto næringsministeren at journalisten ikke var klar over at dette var et PR-stunt. Røe Isaksen ba sin egen kommunikasjonsavdeling om å ta dette opp med Innovasjon Norge. Det gikk sånn passe, for Innovasjon Norge ville ikke avsløre sin egen bløff:

– Innovasjon Norge ga tilbakemelding om at de ville sende ut pressemelding om deres rolle, men ikke med en gang. Jeg burde ha tatt det opp direkte med styreleder eller på annen egnet måte, og sagt at dere må gi beskjed. Håndteringa var for dårlig, sier Røe Isaksen til Dagbladet.

Innovasjon Norge-toppsjef Håkon Haugli har, i likhet med næringsministeren, også beklaget. Det er selvsagt bra, for kommentaren fra Innovasjon Norges reiselivsdirektør, Bente Bratland Holm, da bløffen ble avslørt av NRK, var at dette hadde vært «et veldig vellykket stunt» etter at «noen kreative sjeler hos Innovasjon Norge kom opp med ideen i vinter». På spørsmål om de hadde lurt hele verden, svarte hun dette: – Noen vil kanskje føle seg litt lurt, men man kan ikke annonsere seg til oppmerksomhet lenger, man er nødt til å fortelle en god historie.

Det er her det går fullstendig i ball og får journalister og markedsførere over hele landet til å gå helt i svart, for det er direkte usant at annonsering ikke gir oppmerksomhet. Regel nummer én i alle håndbøker for PR-folk og kommunikasjonsrådgivere er enkel: Ikke lyv. Regel nummer to og tre er også enkle: Se regel nummer én. Det er derfor voldsomt urovekkende at noen i en så betrodd og viktig stilling gir så klart uttrykk for at sannheten er noe vi kan ha et omtrentlig forhold til.

Jeg kan forstå at noen kan mene at dette er storm i et vannglass og at journalister over hele verden føler seg krenket etter å ha gått rett på limpinnen. Så enkelt er det imidlertid ikke. Man må ha bodd under en stein de siste ti årene for å ikke ha fått med seg at såkalte «falske nyheter» har vokst til å bli et betydelig problem. Det er ikke mer enn én måned siden Medietilsynet presenterte en undersøkelse som viste at halvparten av de over 60 år (som deltok i undersøkelsen) sliter med å avgjøre om en nyhetssak er falsk eller ikke.

Bare så det er nevnt: Falske nyheter er ikke redaksjonelle artikler man er uenig i eller som kan inneholde unøyaktigheter eller feil. Falske nyheter er innhold som er laget for å villede. Man kan si mye om oss journalister, men ingen som jobber i en redaksjon som har et visst ambisjonsnivå går på jobb for å lure leserne med løgner og ondsinnet propaganda.

Det er også, tror jeg, et voksende problem at det tas i bruk stadig mer «kreative» virkemidler. Da skuespilleren Kristoffer Joner i 2016 dukket opp på Facebook med et innlegg der han skrev at «i dag ble jeg medlem av Facebook» og at «dette er min første, og ganske sikkert siste, Facebook-post». Innlegget inneholdt ramsalt kritikk av daværende innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og oppfordret til å gi penger til Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Så viste deg seg at det var et reklamebyrå og NOAS som sto bak.

Nevnte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen skrev følgende, på Twitter, om stuntet: «Tror jeg noen føler seg *litt* lurt av at noe som kom fra hjertet egentlig var reklame? Jepp.»

Det er jo ikke spesielt komplisert, dette. Ingen liker å bli lurt.

Selv ikke om noe så tilforlatelig som å stoppe tiden og å gå uten klokke. Noe jeg skal bruke helgen til. Å gå uten klokke, altså. På ordentlig.

God helg, Telemark!

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør