annonse

Salige morgenstund

KOMMENTAR
KOMMENTAR: Gisle Roksund, fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin.

Vi strever ofte etter mye tåpelig og dagene blir liksom aldri gode nok. Men ikke ønsk deg framover – slutten kommer tidsnok uansett.

Det er helg, klokka er halv sju. I dag kom heldigvis regnet. Naturen får en etterlengtet dusj. Det er stille i huset, jeg sitter alene med nytrukket kaffe og aviser. Også PC-en selvfølgelig, må skrive litt. Ikke bål på peisen i dag, det er første helgemorgen på lenge at jeg ikke fyrer opp, det er vår og varme i lufta. Jeg elsker bålet, bålet gir meg ro enten det er på hytta eller hjemme. Det sitter dypt i oss. Bålet har gitt mennesker trygghet fra tidenes morgen. Uten bål og varme døde vi.

Jeg hører en løvsanger og en svarttrost på utsiden av vinduet jeg sitter ved. Morelltreet er i begynnende blomstring. Det er vår. Kan man ha det bedre? Morgenstund er tull i grunn, mente en i familien for noen år siden. Han likte aldri morgenen. Det har jeg aldri skjønt. I småbarnsfasen kommer riktignok morgenen ofte ubehagelig tidlig, med barn som vil opp og ut. Det kan sannelig være en prøvelse for slitne foreldre. Gjett om jeg husker. Men når den fasen er over, er morgenen tid for ro og ettertanke. Morgenen er starten på dagen, full av muligheter.

En god venn gjorde meg for noen år siden oppmerksom på at NRK radio hver søndag morgen et par minutter før klokka sju sender Fedrelandssalmen Gud signe vårt dyre fedreland. Det er høytid.

Det er sikkert et aldersfenomen. Naturen krever sitt på morgenkvisten, og dermed er søvnen brutt. Men det er noe med den naturlige syklusen. Urmennesket sto opp og la seg med sola. Barna våkner naturlig tidlig. Dyra likeså. Lyset virker stimulerende på kropp og sinn, mørket roer oss ned. Så er vi selvsagt også noe ulike, med ulike biologiske klokker. Noen kaller seg A-mennesker, andre B-mennesker. Noen sågar C-mennesker.

Det moderne livet har opphøyet kvelden til den tid på døgnet alt det hyggelige skal skje. Sosialt samvær, TV, kulturelle aktiviteter, osv. Og for folk som er i arbeid, er det selvsagt eneste mulighet. Elektrisiteten gjør at vi lager dagslys langt etter at sola har gått ned.

Men det er om morgenen det begynner. Kjenner en stiv kropp langsomt mykner. Pulsen er rolig, det er tid til å tenke litt, tenke bakover og tenke framover. Tenke på hvor heldige vi er her nord. Vi lever i fred og fordragelighet. Vi lever på skuldrene av et arbeid som mange kloke og arbeidsomme mennesker før oss har utført. Vi skal være takknemlige.

Alt er selvfølgelig ikke bare bra. Livet gir og livet tar. Mange strever, mange lider. Mange er utsatt for urettferdighet og vondskap. Mange er uheldige. Mange er syke, noen skal dø.

Men vi strever også ofte etter mye tåpelig, dagene blir liksom aldri gode nok, kroppen aldri flott nok. Vi henger oss opp i detaljer, vi ergrer oss over den andres gjøren og laden, over kroppslyder og dufter. Vi glemmer å fortelle de andre hvor glade vi egentlig er i dem. Vi glemmer å vise at vi egentlig setter så uendelig pris på dem. Og vi glemmer å fortelle hvor avhengige vi er av dem. Av flokken, venner og familie.

Vi er et flokkdyr, ensomhet skaper sykdom og død. Vi må dyrke flokken, ikke bare oss selv. Og vi må være overbærende med hverandre. Godta ulikhetene. Godta det ufullkomne.

God helg, kjære Telemark! Grip dagen. Ikke ønsk deg framover. Slutten kommer tidsnok.

Gisle Roksund, fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin.

LES OGSÅ: 

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.