annonse

Tar ikke hensyn til gutta

LEGE
LEGE: Gisle Roksund, fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin. (FOTO: REIDAR PEERSEN)

Hvorfor skal ikke skolen tilpasse seg de aktive guttene og ikke omvendt?

  • Leserbrev

En mor kom til meg her om dagen og fortalte om hvordan hun og mannen strever med å få sin sunne og friske seksåring til å gjøre lekser etter skoletid. Det er gråt og tenners gnissel hver ettermiddag, gutten synes lekser er forferdelig. Å bygge lego er mye morsommere. Hun hadde tatt dette opp på et foreldremøte. Læreren hadde først avfeid det hele med at dette måtte både foreldre og barn lære seg å takle. Men etter at den ene forelder etter den andre reiste seg og fortalte det samme, sa læreren til slutt at hun ville ta det opp med ledelsen og kanskje endre på rutinene.

Det var mange kritiske røster da Grunnskolereformen kom i 1997. Reformen innebar skolestart for seksåringer, tiårig skolegang og nytt læreplanverk. Den offisielle begrunnelsen var å sikre kvalitet i opplæringen og bidra til god sammenheng i barn og unges læring og utvikling. Skeptikere mente nok at noe av motivasjonen også var å sørge for full barnehagedekning. Ved at seksåringene begynte på skolen, fikk kommunene ansvar for å gi færre barn barnehageplass. Foreldre og barn ble lovet at første skoleår skulle være full av lek og fysisk aktivitet, akkurat som i barnehagen.

Jammen sa jeg smør. Allerede i 2003 ble det innført leseopplæring i første klasse. Lærerne på skolen er ikke førskolelærere. Første skoleår er blitt et skoleår, ikke barnehageår. Selvfølgelig. Professor i pedagogikk Peder Haug uttalte i 2017, 20 år etter innføring av seksårsreformen, at reformen ikke har hatt noen konsekvenser for barns læring i det hele tatt. Mange har skrevet om hvordan vi har sviktet fem- og seksåringene. Et flertall på Stortinget besluttet for et år siden at seksårsreformen skulle evalueres. Evalueringen pågår fortsatt. I mellomtida har Regjeringen sendt ut ny læreplan på høring med frist 18. juni. Uten at den pågående evalueringen er ferdig.

Høringsutkastet ligger på nettsidene til Utdanningsdirektoratet og er full av fagre ord som læringsmål og kompetansemål. Elevene skal i større grad enn tidligere arbeide aktivt utforskende i de ulike fagene. De skal finne ut av, sammenlikne, drøfte og reflektere over egne og andres faglige funn på ulike områder. Det høres så vakkert ut. Men jeg klarer ikke å lese meg til at f.eks. de motorisk aktive guttene i første klasse vil få anledning til å leke og løpe det de har trang til.

En rekke forskere mener at nettopp dette skolesystemet produserer tapere. De som ikke klarer å nå de kompetansemålene som skolen har satt, taper. Jeg har ikke vært i stand til å finne noen problematisering i høringsutkastet av de store naturlige variasjonene og systematiske forskjellene man finner blant elevene, og hvordan lærerne skal møte dette.

Direktør ved Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, har ledet et utvalg som har studert kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner. En rapport fra OECD har tidligere vist at kjønnsforskjellene når det gjelder mestring i skolen, er større i Norge enn i de fleste andre land. Stoltenberg har tidligere vist at det kan være opptil tre års forskjell i modning i en om samme klasse, mellom de tidligst modne jentene og de senest modne guttene. Stoltenbergutvalget leverte sin rapport til Kunnskapsministeren for et par måneder siden, og fikk mest blest om forslaget om fleksibel skolestart. Jeg synes ikke det er det lureste forslaget de kunne kommet med.

Stoltenberg dokumenterer hvordan kjønnsforskjellene viser seg allerede langt nede i grunnskolen og øker gjennom hele utdanningsforløpet, og hvordan dette får konsekvenser for videre utdanning, arbeid, helse og familiesituasjon senere i livet. Det eksisterer en kjønnsforskjell i kognitiv profil gjennom hele barndommen. Gutter utvikler generelle kognitive evner senere i småbarns- og førskolealder enn jenter. Jenter viser fra tidlig barndom mer utviklede ferdigheter i planmessighet og selvregulering, samt sosiale og emosjonelle ferdigheter.

Dagens grunnskole tar ikke høyde for dette. Det får store konsekvenser for en rekke barn, og spesielt gutter. En sak er ADHD-epidemien vi har vært vitne til i flere år. Men også barn som ikke tilfredsstiller disse diagnostiske kriteriene, har det unødvendig vanskelig og får en rekke helt unødvendige tapsopplevelser i barndommen, opplevelser som kan følge dem opp gjennom resten av livet.

Fleksibel skolestart betyr at barna skal tilpasses skolens organisering og læreplaner ved at barna må vente med skolestart til de er modne nok, og stiller foreldre overfor vanskelige valg. Hvorfor skal ikke skolen i stedet tilpasses barna, de normalt motorisk aktive guttene, den naturlige variasjonen og de systematiske forskjellene som er påvist? Jeg savner lærernes stemmer i det offentlige rom!

God helg.

Gisle Roksund, faastlege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin