annonse

Ungdom nå til dags

Ungdom nå til dags
Ungdom nå til dags: (Foto: Ole Johnny Hansen)

Her er sjefredaktør Tom Erik Thorsens lørdagskommentar.

Tom Erik Thorsen

Det har vel alltid vært slik at foreldregenerasjonen har vært en smule bekymret over generasjonen som kommer etter. Noe som har vært enda tydeligere for besteforeldregenerasjonen. Jo større forskjellen har vært, jo større bekymring. Over hva ungdommen holder på med og bruker tiden sin på.

Som på 1960-tallet, da «She loves you» og de langhårede guttene i The Beatles herjet hitlistene. Det var annerledes. Det var nytt. Det var grunn til bekymring, selvsagt. Som det så ofte er når noe endres. Det ble vel ikke noe bedre av Rolling Stones, heller.

Uten sammenligning for øvrig: Første episode av den danske dokumentarserien om den såkalte Uro-patruljen i København viser at midten av 60-tallet bar bud om endring. Der den største endringen tilsynelatende var at man ikke kunne se forskjell på gutter og jenter lenger. De hadde jo så langt hår, de som «hang» rundt fontenen på Amagertorv. De opponerte mot øvrigheten. De hoppet ikke da politiet ba dem om det. Dessuten røkte de saker og ting. Som ikke var spesielt lov. Ungdommen var blitt et problem - og dannet grunnlag for en enhet i København-politiet. Som senere ble kjent for langt mer kontroversielle hendelser enn at de bare snakket litt hardt til langhåret ungdom på Amagertorv.

Det viste seg endringen blant ungdommen dreide seg om mer enn bare litt langt hår. Det ble til en voksende opposisjon mot tidligere tiders verdier, kriger, normer og alt mulig annet. 68-ere, hippier i Slottsparken og ml-ere tøt ut fra forelesningssalene, sannsynligvis til foreldrenes grenseløse bekymring, før 70-tallet ebbet ut sammen med nokså mye av det politiske engasjementet. Og ble erstattet av dereguleringer, høyt hår, skulderputer og Bobbysocks. Hva var egentlig ungdommen opptatt av på 1980-tallet, bortsett fra Walkman og andre, teknologiske nyvinninger? Hva det enn måte være, enten det var å høre på Creation, aksjekurser eller å supe alkohol i angoragenser, var det bekymrede foreldre. Da også.

På 1990-tallet var angoragensere helt ut, men sannsynligvis minst like mye alkohol i omløp. Av relativt naturlige årsaker husker jeg dette tiåret forholdsvis godt, og når jeg tenker tilbake på det, er det kanskje tilgangen på alkohol blant unge som slår meg som mest påfallende. Dessuten kom ny og fæl musikk, med raveparties og ymse substanser inn i bildet for en del. Det var nok å bekymre seg for foreldrene.

Hva er skjedd siden? Usannsynlig mye, selvsagt, men sammenlignet med generasjonene før, har ungdommen nå til dags nesten sluttet å innta saker og ting de ikke har lov til. I 1997 var det tøft å røyke. Når sist så du en 16-åring med en sigarett? Samles ungdom i alle aldre ved «Trekanten» eller utenfor Lunchbaren, for å nevne to steder med en slags felles historie, i Skien?

Ungdata-undersøkelsene viser først og fremst at veldig mange av dagens unge har det bra. «Ung i Telemark 2018» forteller en historie om at ungdommen har et godt forhold til foreldrene sine, ni av ti trives på skolen og de er fornøyde med både nærområdet og stedet de bor. Det er organiserte fritidsaktiviteter, trening, sosiale medier og skjermtid. Undersøkelsen viser for så vidt også at det er tegn på at alkohol og hasj faktisk er på vei inn igjen etter det som omtales som 10-15 år lang skikkelighetstrend.

Nå er jeg blitt såpass gammel at det min tur til å bli bekymret. Over egne barn, ungdommens giddalaushet, manglende engasjement, ville påfunn, «døgning» og idiotiske ideer. Slik det alltid har vært. Noe å bekymre seg for.

Eller vent nå litt.

Jeg har vært ute på mange nok skoler til å vite at ungdommen i dag er engasjert. De er opptatt av viktige samfunnsspørsmål. De følger med, er oppdaterte og har meninger. De driver ikke ørkesløst rundt for å finne på tull. Jovisst er ungdom fortsatt ungdom, med alt hva dette innebærer, men de er opptatt av klima- og miljøspørsmål. De har blikket rettet utover og framover. Ut i verden og fram i tid. De er bekymret for hva min og eldre generasjoner skal etterlate til dem.

I samtaler med 15-, 16- og 17-åringer har jeg blitt overrasket. Noe som kanskje sier mer om meg enn dem, men de følger med. De bryr seg. De er opptatt av viktige ting. De følger med på politikk. De demonstrerer mot klimaendringer.

Det er slett ikke så galt. Det er faktisk veldig mye bedre enn hva mange skal ha det til. Og litt til.

Man skal være forsiktig med å putte folk i bås. Som jeg sikkert har gjort i linjene før dette. Men jeg må innrømme at jeg ikke er så bekymret for dagens unge. Jeg får snarere en stadig sterkere tro på at de som kommer etter oss en gang i tiden vil gjøre det bedre enn oss. På mange måter. For slik har det også alltid vært. Man kan jo bekymre seg over det også. Hvis man vil. Jeg velger å la være.

God helg, Telemark!

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør