Lege Gisle Roksund.

«Vi trenger sårt en ny helseminister»

Ventetid er ønsketid. Vi er alle oss selv nærmest. Det viktigste for de fleste av oss er at en selv og ens nære holder seg friske og klarer seg i livet, at barna greier seg, takler motbakker og ikke synker

Som fastlege ser jeg friske og syke om hverandre. Jeg opplever stadig flere bekymrede friske, de er bekymret for all verdens farer som media og forståsegpåere stadig minner oss om: Pass på ditt og vokt deg for datt. Mange blir så opptatt av ikke å dø at de glemmer å leve.

Men jeg ser også hvordan livet herjer med mange. Og jeg ser mange som på tross av store vansker klarer å få gode hverdager. Hver dag blir jeg imponert over mennesker som strever med ulike spøkelser i livene sine, men som på tross av dette får til leveverdige liv. Det er om å gjøre å ikke gi opp. Den som gir seg, har tapt, sa en klok gammel tante i familien.

Jeg er økende bekymret for de voksende sosiale forskjellene vi ser i samfunnet vårt. Senest en morgen denne uka leste jeg et intervju med en forsker i Statistisk sentralbyrå som hevdet at den offisielle inntektsstatistikken i Norge har mangler som har ført til en ufullstendig framstilling av inntektsutviklingen de siste 10-15 åra. Dersom man tar med inntekter som bl.a. overføres skattefritt til private holdingsselskaper, har vi en ulikhet på linje med Storbritannia. Forskjellene er slett ikke marginale, de er dramatiske. De rike er blitt mye, mye rikere. Og det produseres nye dynastier på løpende bånd.

Jeg ser ulikheten på nært hold hver dag. Det er mye bedre å være rik og frisk enn fattig og syk. Økende ulikheter er også farlig for samfunnet som sådan. Hele velferdssamfunnet vårt er bygget på ideen om likeverdighet og tillit, hvor det offentlige sørger for grunnleggende viktige tjenester. Tillit er lim i samfunnet. Og tilliten til hverandre forsvinner om forskjellene blir for store.

Markedstenkningen har gjennomsyret samfunnet vårt i lang tid. Sentrale velferdstjenester legges ut på anbud. Og mistilliten til fagfolk er blitt så stor at høyt utdannede mennesker må bruke masse tid på meningsløs dokumentasjon og rapportering av normalfenomener. Det som ikke er dokumentert skriftlig, er ikke gjort eller vurdert.

Jonas Gahr Støre har varslet en tillitsreform, hvor han vil ta et oppgjør med New Public Management, dvs markedsinspirerte styringsmodeller i offentlig sektor. Det er interessant, for han var selv med på å innføre denne tenkningen. Han vil begynne med helsepolitikken. Jeg er spent på hva det vil komme ut av det. Jeg opplever at dagens helseminister er fullstendig handlingslammet. Han har forsømt Fastlegeordningen i lang tid, og synes ikke å være i nærheten av å forstå faren ved at ordningen er i ferd med å rakne. Han sikter mot nedleggelse at Ullevaal Sykehus på tross av samstemmige advarsler fra fagfolkene. Og han har satt helsa til mennesker nordpå i fare ved valg av luftambulanseoperatør. Vi trenger sårt en ny helseminister.

Internasjonalt skaper Trump fortsatt betydelig usikkerhet og uro. Det er dessverre liten grunn til å tro at han vil bli avsatt, riksrett eller ei. Til det har han «levert til de grader» overfor den hvite arbeiderklassen i USA, først og fremst med økonomisk vekst for dem. Republikanske politikere tør ikke avsette han av frykt for selv ikke å bli gjenvalgt. Selv om han opptrer som en bajas, åpenbart er en kriminell løgnhals, og splitter landet i to. Det kan virke uforståelig for oss, men det fins en logikk her. Man er seg selv nærmest.

Han er en farlig mann for planeten og for verdensfreden. Han har bidradd til å forsinke arbeidet mot menneskeskapte klimaendringer. Og hans uforutsigbarhet skaper utrygghet hos andre nasjoner. Økende sosiale forskjeller er en sentral faktor for at personer som Trump blir valgt. Vi ser det samme med framvekst av høyrepopulistiske krefter i Europa.

Klimatoppmøtet i Madrid er nylig avsluttet uten de store resultatene. Men det finnes lyspunkter. Det danske Folketinget vedtok nylig en ny klimalov. Loven setter som mål å redusere utslipp med 70 prosent innen 2030 sammenliknet med nivået i 1990. Kuttene skal gjøres hjemme, man skal kun kjøpe klimakvoter dersom de mangler «noen få prosent» for å nå målet. Danmark blir dermed et av få land som setter mål i tråd med vitenskapelige anbefalinger. Tenk om Norge ville gjøre det samme!

Juletid er familietid. Det er godt for de mange som har familie og gode relasjoner. Det kan være vanskelig for andre som opplever fiendskap, splittelse og tap. Men de fleste har noen å være glade i. Ta vare på og dyrk de gode relasjonene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg ønsker alle en god juletid.

Gisle Roksund

Fastlege, spesialist i allmennmedisin