IKKE UNIKT: Ja, det er mange løsninger elever og foresatte må forholde seg til, men dette er ikke på noen måte unikt for skolen, skriver innsenderne. Foto: Lena Beathe Arneberg

Å logge seg på skolens digitale overgang

Tirsdag 24.08 gir Fredrik Nordahl i Varden uttrykk for en frustrasjon og forvirring som kan være lett å forstå.

Skolestart kan for mange være en utfordrende tid på året, og det digitale skiftet i skolen har tilført en ekstra dimensjon til alt som er krevende i oppstarten. Fredrik peker i en retning av noe som kan oppleves som et komplett kaos og sammensurium av apper og digitale løsninger, for både barn og voksne, og er tilsynelatende fristet til å resignere. Det er en dårlig strategi som foresatt og en dårlig idé å kommunisere til de små. Så i stedet velger han å rette fingeren mot det som virkelig er kjernen i det digitale skiftet, nemlig; fører digitaliseringen til økt læring? Det er et betimelig spørsmål å stille, og et spørsmål det er veldig interessant å snakke om.

Les også
Jeg skulle hjelpe en 8-åring med lekser. Vær så god, bli gæren!

Før vi prøver å gi et svar på det, vil vi allikevel adressere frustrasjonen og forvirringen Fredrik og mange andre foresatte i Porsgrunnskolen kan oppleve i disse dager. Ja, det er mange løsninger elever og foresatte må forholde seg til, men dette er ikke på noen måte unikt for skolen. Det meste i samfunnet rundt oss er digitalisert, og noe vi møter i arbeidsliv og dagligliv hver eneste dag – enten det er å lade elbiler, betale regninger, bestille mat på restaurant, bestille billetter til kulturarrangement, se på TV, lytte til musikk, kommunisere med venner eller for ikke å snakke om å bestille reiser i inn- og utland.

Det er et hav av apper og digitale løsninger vi må forholde oss til for å løse alle oppgavene i løpet av en dag. I skolen finnes det heller ikke én løsning som dekker alle behovene til eleven, læreren, skoleledelsen, skoleeier, myndigheter eller foresatte. Det er heller ikke mulig. Det er en kompleks oppgave å være en aktør i skolen, og både lovendringer, føringer fra myndigheter og samfunnsutviklingen generelt krever at en stor del av det vi gjør i skolen skal skje digitalt. På bakgrunn av dette mener vi, som jobber med digitalisering i skolen, at foresatte bør ønske det digitale skiftet i skolen velkommen. De bør kjenne lettelse over at sensitiv informasjon om barna deres ikke lenger er i papirformat liggende fysisk på skolen. De bør være tilfredse med at de i større og større grad har kontinuerlig tilgang og innsikt i sine barns læringsutvikling. De bør kjenne en trygghet i at de kan ta kontakt med skolen og lærerne gjennom digitale løsninger enten det er hverdager, kvelder eller helger, uten å kjenne på at de forstyrrer på en privat mobiltelefon. Når det er sagt, bør de også kunne forvente at skolen tar på alvor at dette oppleves som krevende for mange, og tilbyr foresatte god informasjon om og opplæring i de digitale plattformene.

Så til det vi mener er det viktige i Fredrik sin kronikk: Bidrar implementeringen av digitale løsninger til økt læring? Det korte svaret på det er at vi ikke vet. Ikke enda. Ikke om vi skal forholde oss til målbare fakta. Ifølge Universitetet i Oslo (UiO) tyder forskningen på at i digitale klasserom har nettbrettet en positiv læringseffekt i enkelte fag, men at både effekten og empirien gir grunn til å tolke resultatene med forsiktighet. Det som derimot viser seg å ha en positiv effekt på elevens læring er elevenes egne vitnesbyrd. Økt motivasjon og engasjement for skolearbeidet er noe av det som blir trukket fram av UiO som det elevene selv rapporterer. De digitale løsningene gir både lærere og elever et enormt handlingsrom knyttet til elevaktivitet, samarbeid, kunnskapsdeling, kreativitet, multimodalitet og transparente læringsprosesser. Bare for å nevne noen få av svært mange fordeler. Det virker å være en etablert misoppfatning blant mange at elevene har like ukritisk skjermbruk på skolen som på fritiden. Det stemmer naturligvis ikke. Hver eneste lærer i Porsgrunn tar i bruk sine profesjonelle vurderinger knyttet til når det er hensiktsmessig å bruke de digitale løsningene i undervisningen og når det er naturlig å jobbe analogt – alt med hensikt å skape best mulig læring for eleven.

I Porsgrunn kommune har hver elev hatt eget nettbrett i noen år allerede. For både elever, foresatte og lærere har det vært en bratt læringskurve. Som mange andre kommuner manglet Porsgrunn kommune en etablert strategi for implementeringen av de digitale løsningene i skolene, men intensjonen har helt fra starten vært å bedre elevenes læringsutbytte, forberede elevene på et digitalt arbeidsmarked og forbedre kvaliteten på undervisningen. Som aktiv deltaker i dette utviklingsarbeidet kan vi skrive under på at arbeidet som gjøres på skolene rundt omkring i kommunen for å sikre at lærerne er i stand til å ta velbegrunnede digitalpedagogiske beslutninger knyttet til sin undervisning, er av høy kvalitet. Kommunen satser tungt på å bygge den digitalpedagogiske kompetansen til alle lærerne gjennom flere ulike tiltak. Blant annet har alle skolene i kommunen egne digitalpedagoger som fungerer som ressurspersoner på sine respektive skoler. Skolesjefen har også satt sammen en kompetansegruppe, som jobber målrettet og systematisk med tiltak knyttet til dette utviklingsarbeidet.

Det er forståelig at dette oppleves som uoversiktlig for foresatte og innimellom barna, men vi er overbevist om at et godt samarbeid med skolen vil kunne bidra til at dette ikke vedvarer. Vårt beste råd er å etterspørre veiledning og opplæring fra skolen.

Vetle Aaltvedt, Silje Aspeflaten, Tor Gjermund Midtbø og Ane Wilman

på vegne av den digitale kompetansegruppa i Porsgrunnskolen