Foto: NTB scanpix

«Å utvide retten til selvbestemt abort til ut femte svangerskapsmåned er å gå for langt»

LEDER: SV har i helgen, på sitt landsmøte, gått inn for at abort skal være selvbestemt helt fram til uke 22 av svangerskapet.

Partiet sier samtidig nei til obligatorisk rådgivning og abortnemndene skal avskaffes. «Dagens yttergrense for lovlig abort, som gjelder til levedyktighet, forblir uendret, men det er kvinnen selv som får avgjøre om en abort skal gjennomføres», heter det i vedtaket.

I 2020 var det 12.150 begjæringer om svangerskapsavbrudd i Norge. Det ble utført totalt 11.081 aborter. Dette er 5,6 prosent færre enn året før, som også så en liknende nedgang. Dersom man måler i antall svangerskapsavbrudd per 1000 kvinner, har det vært en markant nedgang gjennom mange år. Dette er aller tydeligst for den yngste aldersgruppen, kvinner mellom 15 og 19 år; i 1980 var det 22,5 utførte aborter per 1000 kvinner, mens det tilsvarende tallet for 2020 var 4,4.

Prinsippet om at abort skal være selvbestemt er godt, og må åpenbart videreføres. I Norge gjelder dette fram til tolvte uke. Etter tolvte uke må begjæringer om svangerskapsavbrudd behandles av en nemnd. I fjor ble det utført 508 nemndbehandlede aborter. Svært få gjelder etter uke 18 og svært få får avslag. Etter uke 22 kan ikke abort gjennomføres.

Å avbryte et svangerskap handler om langt mer enn tall og statistikker. En abort er en avgjørelse ingen tar lett på. Det skal og må være ubestridt at en kvinne bestemmer over sin egen kropp. Det kan også være legitime årsaker til å avbryte et svangerskap, også etter uke 12.

Samtidig er det ikke urimelig eller unaturlig at et foster også har et (gradert) rettsvern.

Grensen for hva som defineres som levedyktig er i dag satt til uke 22. Det er derfor ikke uproblematisk eller ukontroversielt å gå inn for en lovgivning der man, helt fram til denne grensen, selv kan bestemme om livet skal fortsette eller avsluttes.

Nemnd-ordningen er også under stadig kritikk; det er få, om noen, andre inngrep på et sykehus som er avhengig av en nemnd. Maktforholdet, mellom en kvinne eller par i en sårbar situasjon og ukjente mennesker, hvis avgjørelse får enorm betydning, er også problematisk. Mange har opplevd det som krenkende og en urimelig ekstrabelastning å måtte forsvare seg for en nemnd når man har fattet en veloverveid beslutning. At nesten ingen får avslag, illustrerer at de som søker har vært i stand til å vurdere dette godt selv.

Nemndordningen tåler utvilsomt debatt og bør vurderes. Å utvide retten til selvbestemt abort til ut femte svangerskapsmåned er imidlertid å gå for langt.