Alkohollov, folkehelse og forebyggingsparadokset

For snart ett år siden skrev jeg et leserinnlegg i Bø blad med samme overskrift. Saken gjaldt utkjøring av alkoholholdig drikke gruppe 1 (dvs. øl) til kunder. Nå finner jeg det nødvendig med et nytt leserinnlegg med mye av det samme innholdet.

I kommunestyremøtet i Bø kommune i fjor vår var det tilnærmet enstemmighet mot utkjøring av alkohol. I Sauherad kommune var det èn virksomhet som allerede hadde godkjent utkjøring, og kommunene hadde således ulike bestemmelser angående dette.

Nå skal de alkoholpolitiske retningslinjene igjen opp til behandling i formannskap og kommunestyre i den nye kommunen vår. Samlet sett er det så vidt jeg har forstått, ikke lagt opp til store endringer i retningslinjene, sist behandlet i Utval for Helse og Velferd forrige uke. Men det er lagt opp til èn viktig endring: Nemlig tillatelse til utkjøring av alkohol.

Utkjøring av alkohol er problematisk av to grunner: For det første er det vanskelig for kontrollører å kontrollere om alkoholen faktisk utleveres etter de fastlagte reglene, for eksempel at mottaker ikke skal være ruspåvirket eller er under 18 år.

For det andre er hensikten til alkoholloven å begrense skadevirkningene av alkoholbruk for samfunnet og for den enkelte. Selv en relativt liten økning av det samlede alkoholkonsumet gir økte skadevirkninger. De samlede skadevirkningene av alkohol overskygger skadevirkningene av narkotikamisbruk. Mange barn vokser opp i utrygghet grunnet overdreven alkoholbruk i hjemmet. For enkeltpersoner med et problematisk eller potensielt problematisk forhold til alkohol, kan terskelen for økt bruk bli lavere med hjemkjørt alkohol.

Likevel: Akutte alkoholrelaterte skader forebygges best gjennom tiltak på befolkningsnivå snarere enn tiltak mot dem som ofte drikker seg beruset, dette er det såkalte forebyggingsparadokset. Å si nei til utkjøring av alkohol vil kunne være positivt både for personer med et alkoholproblem, men også nettopp være et positivt tiltak på befolkningsnivå. Det aller meste av alkoholbruken foregår privat, kun en mindre andel foregår på utesteder. Det er den private bruken som samlet sett utgjør den største belastningen av alkohol på samfunnet.

Forskning viser at på utesteder med høy trivselsfaktor drikker folk mindre. Når det gjelder alkoholbruk i helger foretrekker politiet at folk heller konsumerer alkohol på utestedene enn på enkelte andre arenaer. Ikke minst blir berusede personer ved noen anledninger best ivaretatt av personalet på utestedene. Kan man kanskje strekke det så langt som å kalle ansatte på de gode utestedene for «folkehelsearbeidere»?

Det har nylig blitt nevnt fra ett av utestedene i Bø at man har observert at flere er mer beruset nå enn tidligere når de kommer til utestedet. Midt-Telemark kommune er en studentkommune. Jeg frykter at utkjøring av alkohol kan føre til økende bruk også blant de unge.

Den sektoren som «spiser mest» av dagens kommunebudsjett, er nettopp helse- og velferdssektoren. Økende alkoholrelaterte skader og sykdommer vil føre til økende utgifter for kommunen. Sektoren er opptatt av forebygging generelt. Jeg tror ikke det er en riktig vei å gå å øke tilgjengeligheten til alkohol ytterligere ved utkjøring av alkohol. Heller ikke har jeg registrert et sterkt engasjement blant innbyggerne i kommunen for å få til en slik ordning.

Jeg håper kommunestyret i Midt-Telemark kommune vil si nei til utkjøring av alkohol.

I BUTIKK: Kommunestyret bør si nei til utkjøring av øl i Midt-Telemark, mener Tormod Helås (Kr.F.) ILLUSTRASJONSFOTO Foto: Berit Roald