LEVER: Den giften antisemittismen representerer lever i beste velgående, og hatet mot jøder er ikke avtagende, skriver Geir Jørgen Bekkevold. Foto: Ukjent

Antisemittisme må bekjempes

Antisemittismen øker i Europa. Det må vi ta på det største alvor.

82 år etter Krystallnatten, hvor flere tusen synagoger ble brent, jødiske butikker plyndret og leiligheter eid av jøder rasert, er antisemittisme igjen et alvorlig og økende problem. Mange jøder opplever nå at Europa ikke er trygt for dem. Den giften antisemittismen representerer lever i beste velgående, og hatet mot jøder er ikke avtakende.

«Antisemittisme er ikke lenger begrenset til ytre høyre, ytre venstre og radikal islam, det er blitt normalisert», sa Moshe Kantor, leder for European Jewish Congress (EJC). Antall voldsepisoder og andre alvorlige handlinger rettet mot jøder verden over øker. Fysisk vold, trusler, vandalisme på privat eiendom og synagoger samt angrep mot gravplasser, monumenter og forsamlingslokaler er eksempler på slike hendelser.

Mange trodde at antisemittismen var utryddet etter avsløringene om de mange millioner jøder som ble massakrert under 2. verdenskrig. Kunnskap om ett av de største overgrepene i historien mot et folk skulle være nok til å sette en stopper for slike holdninger. Men historien har dessverre vist det motsatte. Vi må igjen konstatere at årsakene til de antisemittiske hendelsene som stadig dukker opp i vårt opplyste samfunn er langt bredere enn krigshistorisk kunnskapsmangel. Antisemittismens gift og jødehatets evne til å overleve forteller oss at dette handler om noe som stikker langt dypere enn mangel på kunnskap.

Antisemittisme bunner i gamle stereotypier som har overlevd gjennom tusener av år. Det er forestillinger av jødene som mektige og truende mennesker som systematisk har jobbet for å overta verdensherredømmet. Når problemene tårnet seg opp for majoriteten, ble det jødene som fikk skylden og som ble rammet av hatet. Når antisemittisme blir normalisert, handler det ikke lenger bare om ytterliggående grupper på de politiske fløyene. Det handler om holdninger som har funnet grobunn blant den vanlige befolkningen.

Antisemittismens årsaker ligger derfor ikke i hva jødene er eller ikke er eller gjør og ikke gjør, selv om den selvsagt også kan hente næring fra gruppekonflikter. Det dreier seg først og fremst om forestillinger, myter og skapte fiendebilder som har spilt en viktig rolle for majoritetssamfunnet i gitte krisesituasjoner: Å gi forklaringer på uønskede hendelser og styrke og befeste egen identitet. Denne erkjennelsen er helt avgjørende for å motarbeide fenomenet.

Når vi i dag markerer Krystallnatten ved igjen å formidle budskapet «Aldri mer», gjør vi det fordi vi registrerer en betydelig økning i antisemittiske hendelser rundt om i verden. Behovet for å gjenta budskapet med en enda tydeligere stemme understreket den tyske presidenten Frank-Walter Steinmeier på årets Holocaust-konferanse på følgende måte:

«Jeg skulle ønske jeg kunne si at vi tyskere har lært av historien en gang for alle. Men jeg kan ikke si det når jødiske barn blir spyttet på i skolegården, når grov antisemittisme er tildekket av antatt kritikk av israelsk politikk eller når bare en tykk tredør hindrer en høyreorientert terrorist i å forårsake blodbad i en synagoge i byen Halle på Yom Kippur.»

Hva har vi lært? Når flertallet av europeiske jøder opplever en økning i antisemittisme i sitt land, og en fjerdedel av den franske befolkningen aldri har hørt om Holocaust, kan ikke ropet om «Aldri mer» stilne. Når meningsmålinger i USA viser at to tredjedeler av befolkningen ikke vet hva Auschwitz er, og 22 prosent aldri har hørt om ødeleggelsen av europeisk jødedom som startet under Krystallnatten, må vi bruke anledningen til å tenne faklene våre i kampen mot antisemittisme også i 2020.

Geir Jørgen Bekkevold

Stortingsrepresentant (KrF)