Det sunkne land: Varden er den eneste av de tre lokalavisene som, etter to måneder, har omtalt boken «Det sunkne land, en historie om en NS-familie, en fabrikk og et gravsted», skriver Inger Cecilie Stridsklev. Foto: Torbjørn Tungesvik

Bakvendtlandet: Det sunkne land

Torbjørn Tungesvik bryter den 14. desember en 75 år lang taushet.

Varden er den eneste av de tre lokalavisene som, etter to måneder, har omtalt boken «Det sunkne land, en historie om en NS-familie, en fabrikk og et gravsted». NS-mannen som i 2014 ga ut den siste boken av sitt slag med sine tanker tok sin død av at ingen kommenterte den, samme hvor mange han sendte den til. Forutsetningen for dialog er at standpunktene fra begge sider er kjent. At man forlangte at motparten skulle anerkjenne egne standpunkt, har bare bekreftet gjensidige anklager.

Tungesvik påstår at det var Nasjonal Samling som avskaffet de fleste former for ytringsfrihet i landet. Var det mer ytringsfrihet under Administrasjonsrådet sommeren 1940? Også i Sverige var det sensur under verdenskrigen. NS-folk gledet seg til at okkupasjonstiden skulle være over, til en dialog som vi får håpe kommer en gang.

Tungesvik påstår også at NS avskaffet demokratiet i landet. Medlemmer av Nasjonal Samling hadde et nærmest romantisk forhold til Grunnloven. Og opplevde etter krigen at det skulle brudd på mange grunnlovsparagrafer til for å få dem dømt. De hadde mistet troen på partiene og parlamentarismen som ble innført 70 år etter Grunnloven, i 1884. De mente at parlamentarismen hadde ført til svake regjeringer og et svakt forsvar, som igjen ledet til okkupasjonen.

«Bondeparagrafen», § 57 opphevet i 1952, sa opprinnelig at 2/3 av stortingsrepresentantene skulle komme fra landdistriktene. Det tolket de som at valg til Stortinget skulle bero på yrke. NS ville derfor at alle skulle være organisert i yrkeslaug, der alle, høy og lav var med, og som skulle gi utgangspunkt for valg. Dette ble tolket som nazisme, og motarbeidet. Et okkupert Norge var det siste NS-folk ønsket. Til tross for at Fellesprogrammet etter krigen i stor grad lignet NS` program, fikk deres erfaringer dem til å skjemmes over det siste disse nasjonalromantikerne hadde trodd det var mulig å skjemmes over: at de var norske. Over 90.000 ble grunnlovsstridig fratatt stemmeretten ved valgene i 1945.

Administrasjonsrådet var nok vel så mye et redskap for tyskerne som NS. NS oppfattet seg som de som lovlig/legalt forsvarte Norges og nordmenns interesser overfor tyskerne. NS-folk ble forferdet da de fikk vite om jødenes skjebne da de var fanger etter krigen og regnet riktig med at de ville bli gjort til syndebukker også for dette. NS fikk løslatt jødiske menn over 65 år, og berget jødenes verdier, bortsett fra edelmetaller som tyskerne tok. Da jødefamilien i Skien var i fare, sa Milorglederen: «Sett dem på gaten og la tyskerne ta dem.» De eneste jøder vi vet er drept av nordmenn, er ekteparet Feldmann, drept etter å være lovet flukt til Sverige. De to flyktningelosene ble frikjent for tilstått rovmord, men dømt for underslag. De hadde ikke som hjemmefronten i Skien brukt jødenes formue til motstandsarbeid.

Boken er trykket i Skien. Et trykkeri ville ikke trykke den. Det andre var smartere: De tok jobben, men lot være å skrive på bøkene hvor de var trykket. De mange dokumenter er tatt med fordi jeg ellers er redd for ikke å bli trodd. Boken gir bakgrunn for mine påstander.