GAMMELSOSIALISTISK: Er programforslaget om selvbestemt abort til og med uke 22 Rødt og SV sitt forslag til hvordan vi kan løse nedadgående fødselstall eller er det et uttrykk for gammelsosialistısk likestillingspolitikk? spør Øyvind Meen Kittilsen. Foto: Gorm Kallestad/NTB

Barbari med et menneskelig ansikt

Hva annet kan vi kalle forslaget til SV og Rødt for, om å åpne for selvbestemt abort til og med 22. uke i svangerskapet?!

Tittelen på denne kronikken er hentet fra boken med samme navn skrevet av den franske «ny-filosofen» Bernard Henri Levy i 1977. De franske «ny-filosofene» er ikke lenger så nye, men de var en gruppe unge franske filosofer og intellektuelle på syttitallet som ble sterkt påvirket av Alexander Solzhenitsyns store verk «GULag arkipelago». De franske «ny-filosofene» tok et fundamentalt oppgjør med kommunisme/marxisme, og Bernard Henri Levy sier selv i boken: «Anvend marxismen i hvilket som helst land, og du vil alltid finne GULag til slutt».

De franske ny-filosofene har da også fått en vesentlig del av æren for at kommunisme/marxisme i dag ligger dypfryst i den politiske og ideologiske permafrosten.

Hvorfor spiller kommunisme/marxisme noen rolle her i det hele tatt? Kommunisme/marxisme er det ypperste uttrykket for politiske nihilisme. Enkelt forklart en type politisk tenkning som sier at målet helliger midlet. SV og Rødt gjør et poeng av at før uke 23 er ikke et foster levedyktig (smak på den) og kan ikke overleve prematur forløsning. Før et foster er levedyktig utenfor livmor skal en kvinne slippe å fremme sin sak om provosert abort for en nemnd.

Hva betyr det? Det betyr at et unnfanget liv ikke har noen verdi i seg selv slik SV og Rødt ser det. At Rødt programfester en slik sak burde ikke overraske noen. Partiet har gjort kommunismen til sin ideologi, og er det noe som kjennetegner kommunisme/marxisme som ideologi så er det jo nettopp læren om hvordan man gjør politikk til barbari.

SV, derimot, er partiet til professor og teolog, Berge Furre, og mag.art. Otto Hauglin. Begge tilhørte de det som ble kalt for den kristensosialistiske fløyen i SV, og begge hadde egne tanker om det som lå an til å bli Lov selvbestemt abort. Begge gikk ut av Stortinget etter stortingsvalget i 1977, og med deres exit fra Stortinget mistet SV to av sine mest markante stemmer i abortsaken på tinget. Selvbestemt abort i svangerskapets uke 22 representerer et radikalt brudd med SVs etiske og politiske linje i abortsaken.

SV går nå langt i retning av å anta et rent funksjonalistisk menneskesyn hvor det er egenskaper som gir mennesket verd. Før hadde SV et ikke ubetydelig konservativt innslag. Historikerne får belyse hvordan endringene i SV best kan forklares.

Hva kan uansett være et konservativt svar? Et konservativt svar på utfordringen fra Rødt og SV vil kretser rundt menneskeverdet i tråd med vår kristne kulturarv.

Barn er en stor gave i samlivet mellom mann og kvinne. Eller som vår statsminister Erna Solberg nylig sa i et intervju med tidsskriftet Vern om livet; «barn er en glede og en velsignelse». Konservatismen setter ikke opp ny-moralisme og ny-puritanisme som veien å gå for å redusere abortomfanget. Vi trenger rett og slett å framsnakke det forpliktende samlivet i vår tid som en ramme rundt samlivet mellom mann og kvinne.

Vi vet at par i forpliktende forhold i mindre grad enn andre velger abort. Nå vil neppe selvbestemt abort til og med uke 22 få et omfang så stort som dagens abortomfang. Forslaget er så kyniske at det grenser til det uforståelige.

Mener Rødt og SV at gynekologer eventuelt skal tvinges til å abortere fostre i uke 22, en måned før et foster kan reddes med dagens kunnskap og teknologi? Om vi går utenfor landets grenser så befinner Vest-Europa seg i en fertilitetskrise.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det fødes for få barn i Kongeriket. Regjeringen melder om det, og Statistisk sentralbyrå melder om en nedadgående fødselstrend. Er programforslaget om selvbestemt abort til og med uke 22 Rødt og SV sitt forslag til hvordan vi kan løse den krisen? Eller er det et uttrykk for gammelsosialistısk likestillingspolitikk?

Øyvind Meen Kittilsen

Arbeider, Aakre ved Porsgrunn