KAPASITET: Assisterende kommunedirektør Jan Petter Johansen sier at kommunens korona-håndtering i julen «handler om kapasitet og ikke vilje». Foto: Fredrik Nordahl

Beslutningen om å ha redusert kapasitet i julen framstår som noe underlig

LEDER: Det er grenser for mye folk man kan sette inn, men et virus tar dessverre ikke juleferie.

Hør Vardens lederartikler som podcast:

Julens noe finurlige debatt mellom stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) og Skien-ordfører Hedda Foss Five (Ap) viser at det er fullt mulig at flere har rett på én gang, men først og fremst hva som skjer når pandemien får bre om seg.

Faktum er at smitten virkelig har bredt om seg i Grenland, og særlig i Skien. Selv om vi er mange måneder inn i pandemien, og endatil i en «bølge to» som har vært grundig varslet, klarer ikke kommunen å henge helt med. At kommunen måtte ta i bruk «nødparagrafen» i covid-19-forskriften og sende sykehjemsansatte i karantene på jobb, illustrerer dette; det er grenser for hvor mange det er mulig å hente inn når et stort antall er i karantene.

Det er heller ikke helt urimelig at det gires litt ned i julehøytiden, slik at ansatte som bemanner koronatelefonen og har testet tusenvis ved luftveislegevakten kan ta seg en pust i bakken, men det er vitterlig ikke slik at koronaviruset tar juleferie. Snarere tvert imot. Det har snarere vært en kø av bekymrede myndighetspersoner som har gitt uttrykk for at julen kommer til å bli tøff.

Dermed kan beslutningen om å ha redusert kapasitet i julen framstå som noe underlig.

Assisterende kommunedirektør Jan Petter Johansen sier til Nettavisen at «dette handler om kapasitet og ikke vilje», og at «vi har tilbakekalt helsepersonell fra karantene for å drifte pleie- og omsorgstjenester». Hans klare melding til Hoksrud er at «hvis politikere på overordnet nivå er bekymret må de heller se på hvordan de kan bistå kommunene med arbeidskraft».

Johansens poeng er ikke helt urimelig. Veldig mye av den nasjonale pandemidebatten har handlet om krisepakker til flyselskap og utelivsbransjen i Oslo, og ikke så mye om hvordan vi – som nasjon – kan hjelpe hverandre. Enkelt sagt er smitten i Grenland (og enkelte andre regioner) høy, og helsepersonell jobber sokkene av seg for å håndtere det høye trykket. Andre steder er det knapt smitte. Det er ikke utenkelig å se for seg at det bør være mulig å hente inn personell fra andre kanter av landet for å bistå der det brenner mest.

Ikke noe av dette fritar noen for et kritisk blikk. Kommunen bør imidlertid få svært frie tøyler til å oppjustere kapasiteten, selv om dette koster. Det er imidlertid lite som er mer kostbart enn et virus som sprer seg i befolkningen.