Bisonjakt og husmannssommer

I skrivende stund høljregner det ute. Men det er da god temperatur. Årets «indian summer» er vi vel egentlig ferdig med, selv om det fortsatt er noen som nøler med å pakke sammen grill og utendørs lenestoler. Indian summer er noe som folk flest snakker om med en gang kvikksølvet kryper over 23,5 grader i september. I neste åndedrag kommer de villeste spekulasjoner om hvor uttrykket kommer fra. Noen mener dette var noe de gikk rundt og snakket om i India. Men det er snodig hvis inderne skulle snakke om sin egen sommer. Det er bare i Norge vi driver med sånt. Og det til de grader. «Norsk sommer», hutrer vi mellom kulingkastene.

Indian summer er visstnok indiansk sommer. Indianerne, hvis det fortsatt er lov til å skrive det, gikk på bisonjakt dersom det var en varm og solrik høst. I Norge går urinnvånerne på elgjakt omtrent på samme tiden, uavhengig av været. Sånn er det her, altså. Det finnes også noe som heter husmannssommer – den norske varianten av indiansk sommer. Også kjent som fattigdomssommer. Skulle det glimte til med noen varme dager i oktober, så brukte husmannen og hans nærmeste disse til å bedrive egen innhøsting. Man kan vel si at folk på den tiden hadde enda bedre grunn til å være opptatt av været. De risikerte å sulte i hjel. I dag lurer folk på om de skal gidde å dra på hytta hvis Storm skulle melde om fare for litt yr. Husmenn hadde ikke Gislefoss å støtte seg til heller. Det var bare når det var ventet dårlig vær at de var sånn noenlunde forberedt på hva morgendagen ville bringe. Da kjente de det på gikta. Likevel måtte de jobbe.

Det var også noen giktfrie værtegn. Men de var ikke diktfrie. Vi vet jo alle at «aftenrøde gjør en god natt. Men morgenrøde drypper i hatt». Rimelig nok.