Gisle Roksund, fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin.

Blir konsekvensene av tiltakene verre enn selve epidemien?

Mange ropte for kort tid siden om fast lederskap og strengere tiltak. Nå er vi her. Og nå må vi være lojale mot tiltakene som er satt i verk for felleskapets beste.

Det er helt uvirkelig. I løpet av få dager er hele samfunnet nærmest hermetisk lukket. Konserter og teater er stengt, skoler og barnehager likeså. Flyplasser og butikker er nesten tomme. De som arbeider hjemme, gjør det. Folk holder seg inne og unngår familietreff. Mange er redde.

På legekontoret hvor jeg jobber er dagene totalt endret. Fra å ha ca 25 pasienter inne på mitt kontor daglig, hadde jeg i går tre personer inne. Resten har jeg snakket med på telefonen, svart på e-konsultasjoner eller snakket med på video. Blodprøver er redusert til et minimum, kontroller skyves på dersom det er forsvarlig, mindre presserende oppgaver utsettes. Legekontorene må ikke bli steder hvor folk smittes.

Tomt: Det er betraktelig mindre folk ute på plasser det vanligvis er mye folk og se. Foto: Fredrik Pedersen

Alt dette pga et særdeles smittsomt virus. Mange blir noe syke, men noen blir alvorlig syke og trenger avansert behandling. En ukontrollert epidemi vil etter all sannsynlighet føre til at helsevesenet bryter sammen.

Vi hører og leser om permitteringer og tomme ordrebøker over natta. Om arbeidsplasser som går tapt, om sannsynlige masseoppsigelser. Om børskrakk og store verdier som forsvinner. Det får enorme konsekvenser for økonomi og næringsliv. Og vi vil slite med konsekvensene i lang tid.

Verst vil det kanskje gå utover småbedrifter, kulturarbeidere, lavtlønte, og folk med lite eller ingen reserver. Mange frykter en økonomisk nedsmeltingsspiral med konkurser, fallende levestandard og dramatisk boligprisfall. Det er grunn til å frykte at sosiale forskjeller øker ved at ressursfattige rammes mest. Marginalt fungerende kan igjen bli presset ut av arbeidslivet.

Regjeringen har foreløpig lagt 100 mrd i redningspakka. Det er mange penger, men det er neppe nok. Det er godt vi har oljepenger og er et rikt land.

Et vanlig prinsipp i medisinen er at vi ikke skal gjøre behandlingen verre enn sykdommen. Problemet med dagens «behandling» av koronaepidemien, er at det er nesten umulig å overskue konsekvensene av tiltakene. Mange ropte for kort tid siden om fast lederskap, strengere tiltak og stengte skoler og barnehager. Nå er vi her. Tiltakene får enorme konsekvenser for dagliglivet til folk. Og vi er bare i starten..

Konkurser, arbeidsledighet og økonomiske nedgangstider får i neste omgang helsemessige konsekvenser. Kanskje vinninga går opp i spinninga? Eller til og med enda verre? Blir konsekvensene av de økonomiske følgene og nedstengning av nesten hele samfunnet enda verre enn selve epidemien? Det kan vi ikke med sikkerhet si i forkant.

Derfor er det viktig med ansvarlige ledere og vilje til i størst mulig grad å bruke faktabasert kunnskap som grunnlag for politiske beslutninger. Jeg syns våre ledere har vært åpne, reflekterte og ansvarlige, selv om vi opplevde en glipp med karantenebehov i den øverste helseadministrative ledelsen.

Men vi har ingen garanti for at tiltakene virker. Vi kan ikke ha det. Vi har aldri vært i en slik situasjon før. Andre land har satset på andre strategier, selv om både Donald Trump og Boris Johnson nå kommer etter med betydelige innstramninger i folks ferdsel og samvær. Det skal bli veldig interessant å studere konsekvensene av ulike strategier i ettertid.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er nå ikke tid for selverklærte pandemieksperter. Det er nå tid for å følge myndighetenes råd om hygiene og redusert samvær med andre. Det er avgjørende at vi alle nå er lojale mot de råd som kommer fra sentralt hold. Vi må stå i dette en stund og holde motet oppe. Det kommer bedre tider.

Vi må huske på at dersom helsetjenestene våre bryter sammen, vil det ikke bare gå utover allerede gamle og syke. Vi kan alle trenge de ulike delene av helsetjenesten vår når som helst. Vi kan alle bli syke eller skade oss. Da er det viktig at ikke helsetjenesten ligger med brukket nakke.

Så er jeg sikker på at sentrale politikere ikke holder på de strengeste bestemmelsene en dag lenger enn nødvendig. Og jeg tenker: tiltakene er besluttet av hensyn til fellesskapet. Da må fellesskapet igjen stille opp for dem som er påført de største problemene.

Så er jeg like sikker på at vi i lang tid framover vil diskutere hvilke konsekvenser erfaringene med denne epidemien vil få for hvordan vi skal leve videre. Er globaliseringen og all reisingen vi i dag tar som en selvfølge, bærekraftig? Jeg tror ikke det. Ikke bare pga klimakonsekvensene.

Det gjør oss utrolig sårbare.

Gisle Roksund

Fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin