SKANNER SELV: Una Namløs vil ikke bruke de selvbetjente kassene for mye, i frykt for at arbeidsplasser går tapt. Foto: Anniken Wathne

Bør vi frykte teknologien?

KOMMENTAR: Er den teknologiske utviklingen virkelig framskritt? Eller har den så store konsekvenser for enkelte at vi bør forsøke å bremse den?

Jeg får inntrykk av det siste i en del tilfeller. For eksempel når det gjelder noe så prosaisk som helautomatiserte kasser i dagligvareforretninger, som vi også skriver om i ukens næringslivsmagasin.

Les også
Har selvbetjente kassesystem kommet for å bli?

Hvis det er slik at man, som kunde, ikke ønsker å bruke en ubetjent kasse fordi man heller vil bruke en betjent kasse for å bidra til å opprettholde arbeidsplasser, forstår jeg det godt. Man står selvsagt også helt fritt til å gjøre det, hvis man vil.

Nå hører det med til historien at selvbetjente kasser er såpass lite «friksjonsfrie» (for å bruke et trend-ord) at de krever ansatte for å bli betjent, men jeg tror at vi må se realiteten i hvitøyet: Det er all mulig grunn til å tro at det vil bli færre betjente kasser i framtida. Høyst sannsynlig færre ansatte også.

Dette er åpenbart en utfordring og et perspektiv som er egnet til å skape bekymring. Det er ingen tvil om at det stilles stadig høyere krav til arbeidstakeres kompetanse, i takt med at flere og flere «manuelle» jobber overtas av robotisering og automatisering.

Én av verdens mest interessante grafer (ja, det er en voldsom karakteristikk), er grafen som viser utviklingen i brutto nasjonalprodukt (BNP) i England fra 1200-tallet og fram til i dag. Den viser en tilnærmet paddeflat utvikling fram til midten av 1800-tallet før den går nærmest vertikalt til værs etter det. Hva skjedde? Den industrielle revolusjon.

Livet før alt ble kastet om på av maskiner var nokså brutalt. Forenklet sagt kan man argumentere for at økonomien var et nullsumspill der levestandarden var et resultat av hvor mange man måtte dele ressursene med.

For å sette det på spissen: Den enes død førte til mer brød fordi det ble færre å dele det samme brødet med, og befolkningsveksten ble begrenset av at folk døde av sult og sykdom. Skrekkelig brutalt og ille, selvsagt, men realitetene var også slik før maskinene sørget for vekst og fart i økonomien.

Nå er ikke jeg en varm forsvarer av selvbetjente kasser i butikkene, men jeg er sterkt i tvil om det er mulig å stanse utviklingen. Hvis man ser litt større på det, er jeg nokså sikker på at det heller ikke er mulig eller ønskelig å forsøke å bremse framskrittet.

Det meste var faktisk ikke bedre før. Snarere tvert imot. Det meste var langt verre. Veksten i levestandard og velstand har vært formidabel.

I så måte handler det nok heller, for hver enkelt, å tilpasse seg utviklingen, snarere enn å forsøke å stanse den. Ikke bare fordi det siste er umulig, men fordi framskrittene - i sum - fører til at vi får det bedre. Folk kommer ikke til å slutte å kjøpe ting på internett, men jeg tror - helt oppriktig - at mange vil fortsette å bruke en butikk i sentrum dersom man kan få noe annet og bedre der enn hva du får gjennom en skjerm.

Et smil, service og en god opplevelse, for eksempel.

Det får du ikke på internett eller av ubetjente kasser.