BRU-BRÅK: Det er ventet politisk spetakkel om denne gang- og sykkelbrua. Foto: Rodrigo Solis Aguilera

Bru over trøblete vann

Politikerne vedtok at gang- og sykkelbrua over Porsgrunnselva skal koste under hundre millioner kroner. Prisen kan fort bli over 160 millioner. Likevel er det noen som mener det er feil å snakke om overskridelse.

Dessuten sier Aps brugeneral Trond Ingebretsen, med flere, at han hadde forventet det verre.

Tenk om folk hadde fått vite akkurat det før valget. «Vi skal bygge en bru som jeg forventer vil koste over 140 millioner. Stem på oss.»

Trekker vi det noe langt, så kan det virke som om de som bestemmer mener at denne brua er latterlig billig.

Gang- og sykkelbrua har siden 2014 balansert på en så tynn politiske line at det er behov for bruentusiastene å komme med nye, kreative regnestykker. Det spørs hvor overbevisende det er på folk flest.

142 millioner er fortsatt 142 millioner. Selv om det er finansiert av bypakkemidler og statlig belønningsordning. Siden det er lagt inn en usikkerhet på 14,3 prosent, kan det fort bli 160 millioner. Hvor går smertegrensa?

De siste årene har brua stått oppført med en prislapp på mellom 96 og 98 millioner (prisjustert). . Likevel er det ingen sprekk, hører vi. Trond Ingebretsen og Bypakke Grenland viser nemlig til tallet 114 millioner som ble nevnt som et utgangspunkt i 2014. Men siden den gangen har bystyret senket taket til under hundre millioner.

Dessuten kan den finansieres med momsrefusjon på rundt 27 millioner kroner, så da er det i hvert ikke noe å ta på vei for, vel?

Tja. Momsen er refusjon fra staten, og lunne vært brukt på andre gode tiltak, hadde det ikke vært for denne sprekken.

Det kan virke som om lokalpolitikere anser penger fra staten som gratis penger. Men en gjennomsnittlig skattebetaler må jobbe i hundre år for å finansiere disse «gratispengene.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I dag har folk få problemer med å komme seg fra østsida til vestsida, enten det er til fots eller på to hjul. Dette er grunnen til at halve bystyret har prøvd å sette foten ned helt siden 2014. Prosjektet fikk en trang fødsel allerede for snart sju år siden, da bystyret med 25 mot 24 stemmer sa ja til å bruke penger på utredning. Riktig nok var det et voksent flertall som i fjor var for selve reguleringsplanen. Men regulering har ikke noe med pengebruken å gjøre. Frps Robert Welfler har tidligere hevdet at brua vil koste minst 170 millioner kroner. Han ble nærmest ledd av. I hvert fall var det noen overbærende, bruentusiastiske blikk å registrere i bystyresalen. Det kan virke som om Welfler traff spikeren på hodet. Det samme gjør varaordfører Anne Kristine Grøtting. Da Varden kunne presentere de siste tallene for henne nylig, var hun ikke overrasket. Dette kan bli enda dyrere, mener hun. Begge disse politikerne bør hentes inn som konsulenter neste gang noen tror at en bru kan bygges for under hundre millioner kroner.

For du trenger ikke jobbe for et dyrt konsulentselskap for å ane ugler i mosen. Det handler om noe så enkelt som at det på vestsida av elva er svært elendige grunnforhold akkurat her. Kommunen har allerede brukt noen millioner på å finne ut av akkurat det som mange visste.

Dessuten er det et par private eiendommer som skal invaderes før brua eventuelt står ferdig. Også det koster penger. Det blir nå opp til det politiske flertallet å vurdere om det er verd å plage beboere og skattebetalere.

Vi kan nok forvente et bikkjeslagsmål i bystyret om denne saken. Dette er en sak der ikke bare bystyret er delt på midten. Også den såkalte posisjonen er på hver sin side av elva. Ordfører Robin Kåss (Ap) vil ha brufest. Varaordfører Anne Kristine Grøtting (Sp) vil bruke penger på blant annet gang- og sykkelveier på landjorda. Sistnevnte er også bekymret for driftsutgiftene. Det bør også innbyggerne være. For det er en grense for hvor mye ordføreren, varaordføreren og deres kompanjonger bør øke eiendomsskatten.

Det er mye som er bra. Det er mye man har lyst på. Men det er enda mer en kommune ikke har råd til. En gang- og sykkelbru er det ingen som har noe i mot. Det er konsekvensene som gir nesten halvparten av de folkevalgte rynker i pannen.