TAKK: Vi får takke Statnett for ny og solid bru, og ønske lykke til all nødvendig transport, skriver Einar Stulen. Foto: Torbjørn Tungesvik

Bruene ved Hoppestad i Gjerpen

I et langt liv, har jeg fartet mye på veiene i Øvre Gjerpen. Jeg viser til et tidligere innlegg vedrørende den nye brua ved Hoppestad, inkludert Hoppestadveien.

Nå er det jo slik da, at der det er bru, er det også et vassdrag av ulik vannføring som må krysses. Nå – i dag bygges det motorveier og jernbaner gjennom massive fjell og over dype daler. Så var det dette med jernbane: Kloss inntil denne nye brua, og over veien som fører opp til Aas (nordre del av Hoppestadveien) går Bratsbergbanen mot Nordagutu. En banestrekning som fremdeles har livets rett, men hvor lenge?

Så litt historikk om denne banen ved strekningen fra Nylende og videre nordover inkl. jernbanebrua, som den gang var et anlegg av dimensjoner. Jeg har en originalutgave av en liten bok, skrevet av en Gjerpensmann ved navn Nils Nykås. Tittelen på boken er «Kirketjenerens Fortellinger.» Den ble, av alle steder, trykket i Minneapolis i USA i 1937. Det hadde sikkert med de enorme forbindelser den gang vårt Fedreland var preget av fattigdom. Det var bare noen få år Nykås var kirketjener – rundt årsskiftet 1900. En stilling som omfattet Gjerpen kirke, og noen år ved Borgestad da Gunnar Knudsen hadde stått for oppføringen av denne kirken. Det var i skogene til Løvenskiold som egentlig var virkeområdet, og da mye tømmerfløting. Et farlig arbeid, med livet som innsats. Han var en sterk personlig kristen (som det heter), og boken bærer i høyeste grad preg av kristentro.

Kirketjenerstillingen ble etter hvert for krevende, med farting mellom Gjerpen kirke og Borgestad. Årslønnen var kr 500,- ved Gjerpen og kr 300,- ved Borgestad. Dette ble en viss avsporing. Så – til broene ved Hoppestad igjen. Nykås fikk ansettelse ved bygging av nevnte jernbanestrekning, inkl. jernbanebrua. Nå – i dag – må vi se på den enorme prestasjon det var den gang – altså i årene 1914 og ca. tre år framover. Våren 1915 startet anlegget med brua. Her er det svært vanskelige grunnforhold og dermed store problemer med fundamenter for brukarene. Disse består av nøyaktig tilhogd «gråstein». Jeg er ikke sikker på dette, men steinen kan være fraktet fra Eriksrød Stenhoggeri. Dette steinbruddet lå/var et stykke opp i liene fra Eriksrød mot Skrehelle. Den gang var automobilen i sin tidlige barndom. Ingen lastebiler og gravemaskiner, men alt utviklet seg fort på den tid. Sveiseteknikk var ukjent slik at brukonstruksjonen var klinket sammen med jernnagler. Dette var midt under første verdenskrig og spenningen var stor om krigen kom til Norge? Det ble vanskelig med arbeid for mange ved anlegget og noen fikk oppsigelse. Nykås hadde bedt sin Gud om å få seg en liten gård, og slik ble det. Da havnet han med sin familie, inkl. sin gamle mor, i Solum. Nykås døde i 1946 i en alder av 86 år.

Som sagt, går de fleste bruer over elver av ulike størrelser. Vassdraget som passerer under disse bruene ved Hoppestad, har sitt utspring fra Sauheradfjella. Lindalselva fra Svanstul-området, og det mer omfattende vassdraget fra Eiangen, Økteren og Fjellvannet. Disse elvene møtes i Slettevann, for siden å bli Hoppestadelva, og videre Falkumelva mot Hjellevannet i Skien.

Så til broene ved Hoppestad igjen. Elva her flyter vanligvis ganske så stille og rolig under disse broene, men dette vassdraget har et vidstrakt nedslagsfelt. Når nedbørsmengdene blir store (og de blir det visst mer av!), går Hoppestadelva over sine bredder. Vi har i årenes løp opplevd gang på gang, at jordbruksarealer blir oversvømt, pluss at vannet går inn i veien opp til Aas – under jernbanebrua og hindrer biltrafikken. En storflom jeg husker best var i oktober 1987. Da var det uframkommelig et par døgn i øvre Gjerpen. Telemarksvassdraget sørget også for at nedre del av Skien by stod under vann. Dette ble mye «vannhistorikk», men må tilbake til denne nye veibrua og trafikk til og fra denne. Brua er blitt et solid anlegg, og er bru nummer tre i min tid. Bruanlegget har visstnok en prislapp på rundt 15 millioner. Statnett har betalt og dermed sikret tungtransport til sitt omfattende anlegg i Gjerpen.

Jeg sykler en del i dette området, og målte en dag den nye bruas bredde. Kjørebanen for biler er ca. 4 meter. Gang/sykkelfelt ca. 2,3 meter, altså en totalbredde på ca. 6,3 meter. Gjort er gjort – som det heter, så da får den enorme tungtransporten benytte sykkelfeltet for framkommelighet. Det går nok bra da sykkel/gangfeltet har en lav høyde i forhold til kjørebanen.

Litt mer om Hoppestadveien. Denne har en fartsgrense på 80 km fra Fossums idrettsanlegg og nordover til denne brua. Ca. 100 m fra brua er det satt skilt for innsnevring av veien. Her burde det også vært satt opp er skilt for nedsatt hastighet (50 km), eller kanskje et fareskilt? Kjørehastigheten som enkelte bilister praktiserer, er langt over hva skiltingen opplyser. Veibanen er elendig, og de verste skadene bør utbedres før denne tungtransporten skal foregå. Så få dere veiansvarlige forsøke å finne midler til asfaltering i 2022.

Til slutt. Gårdbrukere i området – og Gud velsigne dem som ivaretar matjord i vårt land! De må også ha utstyr og kjøretøyer som nåtiden krever. Høyden under jernbanebrua er, så vidt jeg husker, 3,2 meter på laveste punkt i veien. Dette tilsier at tømmertransport må finne andre veier, og dette gjelder også de fleste lastebiler og busser. Jeg vil tro at traktorer fremdeles kan komme fram, men må sikkert benytte sykkelfeltet når de skal svinge inn på brua med tilhengere av en viss lengde.

Dette jeg skriver er bare for å konstatere de faktiske forhold.

Vi får takke Statnett for ny og solid bru, og ønske lykke til all nødvendig transport.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Einar Stulen