Foto: Fredrik Pedersen

Bypakke Grenland må videreføres

LEDER: Det er neppe mulig å få til en videre satsing på samferdsel og infrastruktur i Grenland uten å videreføre Bypakke Grenland.

Bypakke Grenland skapte lokalpolitisk storm og særdeles omfattende debatt før den ble endelig (og enstemmig) vedtatt i Stortinget i 2015. Det var fase én, og det nærmer seg «ferdig». I 2024 er bypakka nedbetalt. Det enkle spørsmålet som distriktets politikere nå må ta stilling til, er følgende: Skal vi gå løs på en fase to, eller er vi i mål?

Dersom man ender opp med det siste, kan man finne fram vinkelkuttere, skrallesett og arbeidslyst: Da kan bomstasjonene – eller innkrevingspunktene, som de kalles – monteres ned.

Dette hadde vært en behagelig løsning, og helt sikkert en løsning mange hadde satt pris på. Absolutt ingen mener det er kjempestas eller ønskelig å betale bompenger. Vi er imidlertid ikke i mål, på langt nær, og det aller, aller meste tyder imidlertid på at realiteten er slik: Skal man få staten med på laget videre, er det ingen vei utenom og man opplever snarere det motsatte, ved at man går glipp av statlige midler.

Det er samtidig betimelig å se litt i bakspeilet. Bypakka har løst den største trafikale utfordringen i Porsgrunn, ved at Lilleelvkrysset nå er historie. Det er slutt på de endeløse køene rundt Porsgrunns trafikale infarkt. Brekka-svingene er også en saga blott, etter at Skyggestein-Skjelbredstrand på riksvei 36 ble ferdigstilt. De aller ivrigste i Frp vil sannsynligvis argumentere for at dette ikke er et bypakkeprosjekt, ved at det ble løftet ut og fullfinansiert av staten. Det skal Bård Hoksrud & co ha honnør for, men hadde dette blitt realisert uten Bypakke Grenland? Neppe.

I tillegg kommer en rekke andre prosjekter i ulik skala, enten det dreier seg om Landmannstorget, gang- og sykkelvei fra Holtesletta til Heivannet eller Storgata i Porsgrunn. Noe av det viktigste er ikke bygget i det hele tatt, men handler om en storstilt satsing på kollektiv.

Det er helt legitimt å debattere hvor godt alle prosjektene treffer eller ei, men i sum er det vanskelig å erkjenne annet enn at Bypakke Grenland har bidratt til å gjøre samferdsel og infrastruktur bedre i Grenland. Finansieringen gjennom bompenger oppleves også som nokså lite kontroversiell.

En ny riksvei 36 gjennom Grenland må bli det neste, store prosjektet. Det er lite trolig at dette kan løftes på annen måte enn gjennom en fase to.

Med fare for å forenkle det hele for mye: Skal man få utrettet noe på samferdsel i Grenland de neste ti årene, er det å videreføre Bypakke Grenland en politisk selvsagthet.