I Skien i Telemark finner vi kjempen «Veholteika» som er en av Norges største og eldste eiketrær. Treet er kanskje 1000 år gammelt, og dødstidspunktet ble fastslått til å være en gang mellom 2009–2014.
I Skien i Telemark finner vi kjempen «Veholteika» som er en av Norges største og eldste eiketrær. Treet er kanskje 1000 år gammelt, og dødstidspunktet ble fastslått til å være en gang mellom 2009–2014. Foto: Kalle Seip

De levende døde

Døden i naturen bekymrer oss, men visste du at døden også kan være livsviktig?

Søndag  ble det samlet inn penger til TV-aksjonen 2015. Pengene går til bevaring av tropisk regnskog. Kunnskap om at rekordmange arter står på dødens rand på grunn av menneskelig inngrep i den tropiske regnskogen har ført til at vi nå ser en massiv internasjonal innsats for å ta vare på regnskogene, som er noen av de eldste økosystemene på kloden. Livet i de eldste regnskogene har utviklet og tilpasset seg i over 60 millioner år.

Jeg var selv på studietur til regnskogen i Tanzania i 2007 da jeg studerte tropisk økologi, og i 2011 besøkte jeg Amazonasregnskogen i Ecuador. Der ble jeg kjent med det enorme biologiske mangfoldet på nært hold. Den tropiske regnskogen er hjemmet til halvparten av jordas plante- og dyreliv, selv om den bare dekker cirka 6 % av jordas overflate. Døden i regnskogen har vekket et brennende engasjement og det trengs. Det er behov for en internasjonal snuoperasjon med vern og bevaring i fokus om vi skal redde livet i jordas grønne lunger.

De færreste vet at Norge har sin egen regnskog. I Trøndelag og Nordland finnes en skogtype der det regner i bøtter og spann gjennom hele året. Denne fuktige skogen i Norge blir definert som kystregnskog. Kystregnskogen i Norge er en svært viktig og frodig naturtype. Den er ansett som unik i europeisk sammenheng fordi det finnes arter her som ikke finnes noe annet sted i Europa. Vi har derfor et spesielt ansvar for å ta vare på vår egen regnskog. Kystregnskogen er dessverre sterkt truet på grunn av hogst. Cirka 80 prosent av kystregnskogen er hogd ned.

Det snakkes dessverre altfor sjeldent om den norske regnskogen og om døden i de norske skogene. Norsk skogvern har blitt økonomisk nedprioritert av politikerne i årevis. Det betyr ikke at innsatsen for å bevare livet i tropisk regnskog bør nedprioriteres og at bevaring av verdifull utenlandsk skog er mindre viktig, men vi bør også få et sterkere vern og ansvarsfølelse for å bevare vår egen natur. Lungenever, hvitryggspett og hønsehauk bør få like stor status som orangutanger og tigere i folks bevissthet. Vi bør bære en stolthetsfølelse av å bo i et land som innehar sjelden og unik natur, og vi bør sette krav til en strengere forvaltning. Skogdøden bekymrer biologer og forskere over hele verden. De fleste rødlistede arter finnes i skog, og skogvernet er ikke tilstrekkelig.

Det finnes en annen type skogdød det snakkes varmt om. I skogen finnes nemlig de levende døde. De mest populære boligene i skogen er de gamle, døende og døde trærne. Trærne som har fått lov til å eldes naturlig i mange hundre år. En dag slutter trærne med sine dagligdagse aktiviteter og livsfunksjoner, blant annet fotosyntese og opptak av næringsstoffer. Da erklæres de for døde, men heldigvis er «den enes død, den andres brød». Skog som råtner på rot er ikke verdiløs skog, selv om det for skogeierne betyr økonomisk tap om man ikke tilbyr erstatningsordninger for å la skogen dø naturlig i stedet for å hogge den i hogstmoden alder. I skogen med døende trær vokser det frem et yrende liv av arter som trives best i død ved og gamle trær. Veden, barken og hulrommene invaderes og bosettes av lav, mose, insekter, småkryp og sopp som har tilpasset seg et liv i døden.

Mariken Kjøhl

Fylkes- koordinator

Forum for Natur og 

Friluftsliv 

i Telemark
Mariken Kjøhl Fylkes- koordinator Forum for Natur og Friluftsliv i Telemark

I Skien i Telemark finner vi kjempen «Veholteika» som er en av Norges største og eldste eiketrær. Treet er kanskje 1000 år gammelt, og dødstidspunktet ble fastslått til å være en gang mellom 2009–2014. Tre-eksperter mener det døde treet kan ha en «død levetid» på ytterligere 500 år. Det vil i løpet av denne tiden få en tilflytning og befolkningsvekst Grenlandskommunene bare kan drømme om. De gamle eikene er nemlig småkrypenes metropol. De er insektenes Shanghai.

Om ikke lenge drar jeg på «storbyferie». Da tar jeg med meg kameraet og drar til Eidanger prestegård for å fotografere og nyte synet av de store hule eikene som vi er beriket med i Telemark. Og til neste år kan det hende jeg drar på ferie til regnskogen igjen - men denne gangen i Norge.

Mariken Kjøhl, koordinator, Forum for Natur og Friluftsliv i Telemark