LEDER: Sjefredaktør Tom Erik Thorsen Foto: Varden

Derfor bør politikerne i Skien videreføre avkorting av barnetrygden fra sosialhjelpen

LEDER: Det hadde vært veldig hyggelig om de som er avhengige av sosialhjelp fikk mer utbetalt, men det er ikke dermed sagt at det er riktig.

Tirsdag skal formannskapet i Skien ta stilling til om Skien kommune skal videreføre sin praksis med å avkorte barnetrygd fra sosialhjelp. To av tre kommuner i landet tolker barnetrygd som inntekt, og praksisen er utvilsomt svært omdiskutert. Ifølge en oversikt fra Fagbladet i vår, er det kun Vinje, Tinn, Notodden og Hjartdal som ikke avkorter i «gamle» Telemark.

Avkortingen blir, særlig på den politiske venstresiden, sett på som urettferdig – fordi barnetrygden er en universell ordning – og et hinder for å løfte vanskeligstilte ut av lavinntekt. Dette er utvilsomt gyldige argumenter. Det er ikke bare udiskutabelt sørgelig at så mange, og særlig barn, vokser opp i vedvarende lavinntekt, det er også voksende samfunnsproblem; voksende ulikheter er alt annet enn ønskelig.

Dersom det er et argument at barnetrygden er universell, vil det være naturlig at reglene og retningslinjene for barnetrygden er like universelle. Ergo bør det være nasjonale regler for om barnetrygden kan avkortes mot sosialhjelpen eller ikke.

Den nye regjeringen fastslår i Hurdalsplattformen at «fattigdom skal reduseres, særlig den som rammer barnefamilier» og «utjevne forskjeller i levekår, sikre sosial mobilitet og forebygge barnefattigdom», men det er ikke mange spor av dette i Støre-regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet.

For regjering og storting bør det være minst like enkelt å innføre en slik regel, samt kompensasjon til kommunene, som å øke fagforeningsfradraget. For det kommer til å koste: Ifølge Nav Skien utgjør barnetrygden til dagens sosialhjelpsmottakere 8,6 millioner kroner i året. Å fjerne avkortingen vil ergo føre til at kommunens utgifter til sosialhjelp automatisk øker med minst det samme beløpet. «Minst» fordi flere vil kunne kvalifisere til sosialhjelp dersom barnetrygden holdes utenfor. For Porsgrunn kommune vil kostnadene være 3,5 millioner i året, ifølge Fagbladet.

Dernest – og kanskje enda viktigere: Vil det å holde barnetrygden utenfor inntektsberegningen føre til at færre er fattige?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er åpenbart innlysende at de som i dag mottar sosialhjelp vil få mer utbetalt alt annet likt. Det er like åpenbart at den mest effektive måten å redusere antallet i vedvarende lavinntekt, er å øke inntekten. Den enkleste måten å gjøre det på, er å overføre mer penger. Dersom sosialhjelp utgjør hoveddelen av inntekten din, er du per definisjon fattig. Dersom sosialhjelpen øker, vil det økonomiske handlingsrommet øke.

Det er effektivt å øke ytelsene, men det er neppe spesielt bærekraftig.

Skien kommune har hatt en rakettvekst i kostnader til sosialhjelp, men har begynt å få kontroll på utviklingen etter at Anne Apneseth kom inn som ny Nav-leder. Det kan ikke være et mål i seg selv at kostnadene skal være null, men det må åpenbart være et mål å redusere dem.

Forklaringen er enkel: Sosialhjelp er sikkerhetsnettet i den norske velferdsstaten og er en «midlertidig økonomisk støtte, som skal betale nødvendige utgifter til å leve og bo», som Nav selv definerer det. Dette er ytelsen som slår inn dersom alt annet er utprøvd. Målet må være at færrest mulig kommer hit, først og fremst av hensyn til hver enkelt. Samtidig kan ikke disse kostnadene vokse nærmest ukontrollert; sosialhjelpskostnadene må bæres av kommunene.

Dernest må man tørre å stille spørsmål ved hvorfor det er så mange i Skien som er avhengige av sosialhjelp – som igjen fører til at byen er i norgestoppen i barnefattigdom.

Et mulig svar kan være at sosialhjelpen er for snau, men dette vil være altfor enkelt og et svar som hopper bukk over den reelle forklaringen. Som altså er at man, av en eller annen grunn, ikke er i arbeid. Alle forstår at det kan være gode grunner til at man ikke er i arbeid, men det at man er i arbeid er ikke bare veien ut av problemer, det er også svært, svært sentralt i den norske velferdsmodellen – der den såkalte arbeidslinja tilsier at det skal lønne seg å være i arbeid, framfor å motta ytelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Vi har et høyt antall mottakere av sosialhjelp med svake norskferdigheter,» skriver Nav-leder Anne Apneseth i saksframlegget, og legger til: «Svake eller manglende norskkunnskaper er et stort hinder for mange da store deler av arbeidslivet setter krav til norskferdigheter». Såpass dårlig stelt er det med norskkunnskapene at «flere har behov for tolk i oppfølgingen hos NAV, og vi har ikke arbeidsrettede tiltak som er siktet inn mot å fange opp denne gruppen da det også her er krav om språknivå».

Å fjerne avkortingen av barnetrygd vil føre til at hver enkelt sosialhjelpsmottaker får mer utbetalt hver måned. Det er ikke bare hyggelig, men bra. Særlig for barna, som kanskje slipper å legge seg sultne.

Men det løser jo ikke det reelle problemet. Som altså er svak eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, der en vesentlig del av forklaringen er at man ikke kan norsk.

Sånn sett vil det være mer riktig å bruke de samme pengene på enda mer norskkurs, og ikke bare som en ren økning i utbetaling.

Enda mer riktig hadde det vært om Ap-styrte Skien hadde bedt den Ap-styrte staten om å innføre enhetlige regler for barnetrygden – og eventuelt kompensere for økte kostnader. Et enda mer konkret innspill vil være å spille dette inn til lavinntektskommisjonen, som regjeringen har varslet at den vil opprette.

Det har vært – og er antakelig fortsatt – et mål for politikerne i Skien å redusere antall mottakere av sosialhjelp og hjelpe flere av dem ut i arbeid. Å fjerne avkortingen av barnetrygd vil gi noe mer til den enkelte sosialhjelpsmottaker, men fører først og fremst til flere på sosialhjelp, økte kostnader og ingen flere i arbeid.

Artikkelen fortsetter under annonsen.