VAKSINE: Kan man forlange at unge helsearbeidere skal risikere eget liv og helse for å beskytte eldre og utsatte pasienter mot smittefare? Neppe, skriver journalist Torbjørn Tungesvik i denne kommentaren. Foto: NTB

Derfor kommer neppe AstraZeneca-vaksinen til å bli brukt mer i Norge

Kan man forlange at unge helsearbeidere skal risikere eget liv og helse for å beskytte eldre og utsatte pasienter mot smittefare? Neppe.

KOMMENTAR: Det er de gamle, syke og sårbare som først og fremst må beskyttes mot smitten, mens det er yrkesaktive helsearbeidere som nå rammes av de mulige bivirkningene av vaksinen. Noen må ta en ukjent risiko for å gjøre livet tryggere for noen andre. Det er akkurat dette som er det store etiske problemet med å gå videre med AstraZeneca-vaksinen nå.

I slutten av forrige uke kom de dramatiske nyhetene om AstraZeneca-vaksinen, som flere tusen telemarkinger har fått: Både i Danmark og Norge har det blitt registrert dødsfall og alvorlige sykdomstilfeller med blodpropp hos folk som har fått vaksinen.

Man vet foreløpig ikke om det er sammenheng mellom vaksinen og sykdommen, men nyheten er likevel høydramatisk av to grunner:

1. Det er tragisk og uholdbart hvis friske mennesker blir livstruende syke av en medisin.

2. Hvis AstraZeneca-vaksinen stanses, er det et hardt tilbakeslag for vaksineringen i Norge. Det vil føre til at returen til et åpent samfunn blir vesentlig forsinket.

Foreløpig vet vi altså ikke om vaksinen er årsak til at én kvinne er død og minst tre innlagt på sykehus med alvorlig sykdom knyttet til blodpropp. Men vi vet at disse alvorlige tilfelle er sjeldne. Fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, påpeker at over 120.000 nordmenn har fått AstraZeneca-sprøyta. Det ser altså ut til å være mindre sjanse for å dø av vaksinen enn av covid-19, men vi snakker ikke om de samme individene. De som har fått AstraZeneca-vaksinen hittil er stort sett helsepersonell under 65 år, mens de som dør av koronaviruset for det meste er eldre mennesker.

Nå jobber Legemiddelverket på spreng for å undersøke om det er sammenheng mellom blodpropp og vaksine. Hvis det er det, står vi overfor et stort etisk dilemma. På mange områder innen politikk, samfunnsliv og helsevesen er det vanlig i Norge å bruke konsekvensetikk: Den gode handling er den som gir gode konsekvenser.

Utilitarisme er en litt ekstrem form for konsekvensetikk. Denne teorien hevder at en handling er riktig hvis og bare hvis den fører til størst mulig nytte for flest mulig mennesker. Det betyr at vi skal ofre ett menneske hvis det fører til at vi kan redde to.

Heldigvis er slike dilemmaer sjeldne i det virkelige liv, men her dukker det altså opp. Etter ett år med korona er 639 mennesker i Norge døde av covid-19. Det er helt sikkert flere enn de som kan dø av AstraZeneca-vaksinen, men det er ikke de samme personene som er i fare.

Vi kan ikke kreve at helsepersonell ofrer seg ved å ta en risikabel vaksine for å trygge de korona-utsatte. Til det er hvert menneskeliv for verdifullt og offeret for stort; ikke ifølge utilitarismen, men ifølge tradisjonell pliktetikk, enten man bygger på humanistiske eller kristne verdier.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hvis Norge skal fortsette å tilby sine innbyggere AstraZeneca-vaksinen, er det helt nødvendig at det blir dokumentert at den ikke øker faren for blodpropp. Legemiddelverket må i så fall fastslå at de som har blitt alvorlig syke nå, ville blitt det uavhengig av vaksinen. Tiden vil vise om det er mulig.

Vaksinering er dessuten frivillig her i landet, og jeg tror ikke mange vil stikke armen sin fram for å få en vaksine med en mulig risiko for så alvorlige bivirkninger som det er mistanke om her.

Foto: Evgeniy Maloletka/AP/NTB
Les også
Én helsearbeider som ble innlagt etter AstraZeneca-vaksinering, er død
Les også
Én helsearbeider som ble innlagt etter AstraZeneca-vaksinering, er død