Foto: Ole Johnny Hansen

Det ble satset. Det ble tenkt stort. Man måtte gi noe for å få noe. Alle var nok ikke enige. Så kan vi spørre oss: Hvor skal vi nå?

KOMMENTAR: Google-prosjektet er så stort at det er vrient å forestille seg.

Miljøpartiet de Grønnes Espen Lydersen hadde en noe upresis omgang med fakta da han nylig tok opp datasenterutbyggingen i Skien på sist kommunestyremøte i Midt-Telemark kommune. For å si det som det er. Likevel peker han på forhold og en debatt vi må ha et bevisst forhold til. Utgangspunktet for Lydersen, som er professor på USN i Bø, med vann (og miljøpåvirkning) som fagfelt, er den planlagte kjølevannstunnelen som er tenkt bygget fra Gromstul til Norsjø.

Datasentre bruker svært mye energi, som igjen gjør at det er nødvendig med kjøling. I mengder, sådan. En mulighet er å bruke kaldt vann fra Norsjø, som fraktes i en tunnel, til dette – for deretter å føre vannet tilbake til Norsjø. Vannet vil – helt åpenbart – være varmere på returen, og Lydersen mener «det kan få betydning for vannkvaliteten også i øvre deler av Norsjø, i vår kommune».

Så vidt jeg forstår, vil vannet holde en temperatur på ca. 25 grader når det føres tilbake. Noe som gjør at temperaturen er i laveste laget for å kunne bli utnyttet til for eksempel fjernvarme. Hvorvidt dette vil påvirke badetemperaturen ved Akkerhaugen, kjenner jeg ikke til, men det skal antagelig litt til. Norsjø er ikke akkurat en liten pytt; den dekker 58 kvadratkilometer, er 171 meter på det dypeste og har et volum på 5,1 kubikkilometer. Som er så mye vann at det er vrient å få begrep om. Norsjø er for øvrig regulert, med stor tilrenning. Skien kommune forsyner 53.000 innbyggere med vann fra Norsjø. Ifølge kommunen selv, utnytter kommunen «knapt 1 promille» av tilrenningen til vannforsyning.

Vi bør åpenbart ikke rote for mye med Norsjø, for det er ikke bare drikkevann, men også en innsjø som også er helt sentral i vår infrastruktur for industrien. Fra Fjærekilen går det en tunnel som er én mil lang ned til Herøya, der industriparken får – i snitt – 7000 liter vann i sekundet. Den maksimale kapasiteten er ni kubikk i sekundet – eller tre ganger så mye som Oslo kommunes innbyggere bruker. Vannet brukes til kjøling, og går ut i fjorden. Yara bruker endog vannet til å fange CO2 i ammoniakkfabrikken. På én time bruker Herøya industripark like mye vann som alle innbyggerne i Skien bruker på ett døgn. Det går også en tilsvarende tunnel til Rafnes, med tverrslag til Herøya.

Lydersen akker seg også over datasenterets høye strømforbruk og at han «har sett antydninger om at kraftbehovet til datasenteret vil være ca 200 MW». Dette er jo ikke noe å stusse på: Datasenteret på Gromstul, fullt utbygget, vil ha en kapasitet på 500 megawatt (MW). «Prosjektets forventede energiforbruk er i størrelsesorden, som fullt utbygget, ca. 3-4 TWh pr. år. Det tilsvarer ca. 2-3 prosent av Norges energiforbruk i 2016», skriver Norconsult i sin planbeskrivelse. Til sammenligning er kapasiteten på Herøya industripark 680 MW. Tokkekraftverket, som er Norges femte største, er på 430 MW. Vi snakker altså om enorme mengder strøm.

NVE anslår, i sine prognoser om strømforbruket i Norge, at strømforbruket til transport – altså elbiler, busser, ferger og andre ting som flytter seg og har batteri – kommer til å øke med 8 TWh fram til 2040. Forleden ble det lansert planer om å bygge en massiv batterifabrikk på Sørlandet. Dette er også uhyre kraftkrevende industri. Dersom vi bruker hydrogen som energibærer, vil produksjonen av denne også kreve store mengder strøm. Produksjon av nettopp batterier og hydrogen, sammen med datasentere og transport, er områder NVE peker på som vil dra opp strømforbruket i Fastlands-Norge fra 136 TWh i 2018 til 159 TWh i 2040. Så mye strøm produserer vi ikke i dag, men hvis industri og transport skal bli så elektrifisert som det snakkes om, er det grunn til å reise spørsmål ved om det er strøm nok.

Datasenteret på Gromstul blir så stort, hører jeg fra fra folk med innsikt i slikt, at det er lite sannsynlig at det bygges flere andre i samme skala. I alle fall med det første. Det er tale om en utbygging på 600.000 kvadratmeter. Forutsetningene, og for så vidt prosjektet som sådan, er sjeldne. Den 3000 dekar store tomten er ikke bare relativt flat og stabil; det er kun 600 meter til Rød transformatorstasjon, som beskrives som «unik både i norsk og europeisk sammenheng».

Faktisk er strømforsyningen i Grenlandsområdet svært solid, og det er ikke akkurat et lite sikringsskap som står på Rød i dag heller; Rød er en sentral brikke i overføringen av kraft mellom Øst-, Vest- og Sørlandet. For noen dager siden vedtok styret i Statnett å gå i gang med oppgraderinger som er estimert å koste 640-690 millioner kroner. «Oppussingen» er så heftig at brua på Hoppestad må oppgraderes og kaianlegg på Borgestad må bygges for å kunne frakte blytunge transformatordeler. Lokale Tveito maskin har fått oppdraget med å bygge bru.

Dermed er det tilgang til enorme kraftressurser og kjøling samtidig – og dette er åpenbart en grunn til at Statkraft valgte nettopp Gromstul i konkurranse med 60 andre tomter. Kraften er selvsagt, i likhet med stort sett all annen strøm her i landet, fornybar.

Google-etableringen på Gromstul har, hvis den blir noe av, store likhetstrekk med Hydros etablering på Herøya på slutten av 1920-tallet. Eidanger salpeterfabrikk kunne ha blitt bygget i Larvik, Drammen eller Kragerø. Hydro var nokså kravstore, og ville ha bidrag til jernbane og veier. De ville ha billig tomt, strøm og vann i mengder. Politikerne i Drammen sa faktisk nei. Porsgrunn, Grenland og Telemark hadde sett helt annerledes ut i dag hvis Hydro heller hadde bygget i Larvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hadde Møsvatn blitt demmet opp dersom det i morgen skulle komme forslag om øke vannstanden med ti meter, som de gjorde for snart 120 år siden – med store områder under vann og hus som måtte flytes fra som konsekvens? Ville det blitt gitt tillatelse til å bygge en 37 meter høy og en kilometer lang dam på vidda – som de gjorde ved Songavatnet på 1960-tallet? Hvor store hadde protestene vært dersom Rjukanfossen hadde blitt lagt i rør neste uke?

Man kan filosofere, men det kan ikke være tvil om at mange av beslutningene som ble tatt av våre forfedre ikke bare var fornuftige, men også dannet grunnlaget for der vi er i dag. Dette gjelder ikke bare i Telemark, men i landet som sådan. Vi har klart å utnytte, på en svært god måte, de naturgitte forutsetningene, som igjen har skapt industri i verdensklasse. Det er slett ikke bare oljen som har skapt vår velstand. Listen over land som ikke har klart å forvalte sine naturressurser på en måte som er til det beste, er evig lang. Dessverre.

Dette betyr selvsagt ikke at store, internasjonale giganter kan ta for seg som de ønsker. Det er problemstillinger som må diskuteres. Enten det dreier seg om eiendomsskatt eller strømprisen for kraftkrevende industri. Det er heller ikke mitt poeng å gå løs på kommunestyrerepresentant Lydersen fordi han problematiserer konsekvensene av utbyggingen. Det er helt legitimt. Vi skal selvsagt heller ikke overvurdere betydningen av et mulig datasenter, for eksempel, hva gjelder arbeidsplasser.

Det vi i alle fall kan og må være sikre på, er at der vi er i dag, ikke kom helt av seg selv. Det ble tatt noen valg. Det ble satset. Det ble tenkt stort. Man måtte gi noe for å få noe. Alle var nok ikke enige. Så kan vi spørre oss: Hvor skal vi nå? Hva blir neste ledd i utviklingen?

Vi har helt utrolige forutsetninger for å lykkes i Grenland og Telemark. Disse må vi forvalte og utnytte. Selv om det kan innebære å bygge en tunnel for kjølevann fra Norsjø til Gromstul. Det blir faktisk ganske lite i den store sammenhengen.

God helg, Telemark!