ANNERLEDES: Jeg har gode barndomsminner med gudstjeneste i Skien kirke, julemotett av Eivind Alnes med vakker sopransang, Rolf Aahlin på førstefiolin og Kristoffer Kleive bak orgelet, skriver Gisle Roksund. Bildet er fra en julekonsert med Hilde Norland Gundersen, Nina Gromstad og Solveig Walaas Vestøl i Tre Sopranos. Foto: Varden Foto: Birgit Espedalen

Det blir en rar jul i år

...sa min mor alltid da jeg var liten og det nærmet seg julaften.

Hun hadde sjelden fått vasket og forberedt huset slik hun var oppdradd til å gjøre. Det var jo ikke småtteri som skulle forberedes med storrengjøring av alle rom, skuring av vegger og tak, julegaver og julebakst av alle sju slag og mye mer.

Men jul ble det alltid. Jeg har gode barndomsminner med gudstjeneste i Skien kirke, julemotett av Eivind Alnes med vakker sopransang, Rolf Aahlin på førstefiolin og Kristoffer Kleive bak orgelet. Deretter var det julemiddag, varme på peisen, juletre og gaver som seg hør og bør. Jeg har bare gode minner. Mor var god, selv om hun ofte følte hun ikke fikk forberedt jula godt nok.

Men i år blir det en rar jul for oss alle. Koronapandemien setter grenser for hva vi får lov til av sosiale og kulturelle samlinger. Det blir færre førjulskonserter. I dag første lørdag i advent, skulle Suoni hatt sin tradisjonelle førjulskonsert i Ibsenhuset. Konserten er avlyst. Det samme er «Siljazz swinger julen inn» lørdag før jul. Familieselskaper blir betydelig redusert.

Men vi har ikke annet å gjøre enn å gjøre det beste ut av situasjonen. Vi må akseptere at slik er det i år. Vi får det ikke bedre av å tenke på hvordan vi kunne, burde eller skulle hatt det. Og: vi øyner lys i enden av tunnelen. Vaksiner mot pandemien ser ut til å være innen rekkevidde, så det går mot lysere tider. Selv om vi må leve med restriksjoner noen måneder til.

I mellomtida bør vi være så sosiale som smittevernreglene tillater. Vi får blinke ut noen nære og kjære som vi kan være sammen med både før og under julefeiringen..

Men det røyner på for mange enslige og ensomme. Måneder med sosial sulteforing har ført til at mange nå strever ekstra i mørketida. Og jeg syns jo oppriktig synd på ungdommen som i en tid hvor de skal søke ut, date og finne kjærester, får sterkt begrensede muligheter til å gjøre nettopp det. Det er ikke veldig vanskelig å skjønne at mange tøyer grensene for hva som er tillatt av fester og samlinger. Men det er viktig at vi alle følger myndighetenes råd og anbefalinger. Vi må holde ut.

Alle må følge smittevernreglene for å unngå at pandemien skal komme ut av kontroll. Det er godt at både helsefaglige og politiske myndigheter har tedd seg slik at folk flest har tillit til rådene de gir, selv om det alltid vil være slik at vi vil ha ulike interesser og prioriteringer, og derfor ulike meninger om en del anbefalinger. Jeg mener fortsatt at myndighetene gjennomgående har gjort fornuftige avveininger av ulike hensyn. Og spesielt har jeg stor respekt for lokale smittevernsmyndigheter utrettelige arbeid med smittesporing og testing. All ære til dem!

Så kan jeg jo ikke unnlate å kommentere det nærmest totale mørke og den forferdelige situasjonen vi opplever på den andre sida av Atlanteren for tida. Det må være tidenes vintermørke, hvor over 70 millioner mennesker har gitt sin stemme til en fyr som er mer opptatt av å spille golf og misbruke rettsvesenet for egen vinnings skyld, enn å legge planer for hvordan storsamfunnet skal møte en pandemi som har tatt livet av over en kvart million amerikanere. En bajas som er mer opptatt av å spre løgner og stikke kjepper i hjulene på sin arvtaker enn å tenke på befolkningens ve og vel. En kynisk diktatorspire som gir blaffen i folkeviljen og i stedet faktisk prøver å gjennomføre et statskupp. Og et republikansk parti som til nå stort sett har bestått av feige nikkedokker som holder kjeft, tenker på egne posisjoner og ser taust på at demokratiet forvitrer.

Av alle ting skjer dette i det landet som for over 230 år siden lagde en banebrytende grunnlov med politisk frihet og menneskerettigheter, og som ble modell for en rekke nye demokratier. Også vårt eget. USA har vært mulighetenes land med sterke demokratiske institusjoner og internasjonale forpliktelser. Riktignok har mange tidligere ledere sine svin på skogen hva gjelder støtte til tvilsomme regimer, og høyst tvilsomme internasjonale operasjoner. Men makan til løgn og fanteri som vi har sett med den siste presidenten, skal vi lete lenge etter.

Så vant heldigvis Biden valget. Og det ser ut til at han samler mange kloke folk rundt seg. I skrivende stund ser det også endelig ut til at Donald gir noe etter og vil bidra til en myk overrekkelse av stafettpinnen. Men det gjenstår å se hvor mye fandenskap han vil finne på i den tida han har igjen og i tida framover. For egen vinnings skyld.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Å samle et folk som til de grader er splittet som det amerikanske folket nå er, virker nærmest umulig. Forskjellene og motsetningene er blitt så uendelig store. Vi får bare håpe.

Når vi som barn spurte min mor om hva hun ønsket seg til jul, svarte hun på en måte som ergret oss alle: Jeg ønsker meg snille barn, svarte hun med et lurt smil.

I år ønsker jeg meg først og fremst FRED og rettferdighet. I USA og andre steder på kloden. Og i de tusen hjem.

God førjulstid.

Gisle Roksund

Fastlege, spesialist i allmennmedisin

Foto: Birgit Espedalen