BARNE- OG FAMILIEMINISTER: Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Foto: Håkon Mosvold Larsen

Det er bra at barnetrygden øker, men det er feil å behovsprøve den

KOMMENTAR: Det er gode grunner for at det er en dårlig idé å behovsprøve barnetrygden.

Den 1. mars 2019 økte barnetrygden fra 970 kroner til 1054 kroner i måneden. En relativt liten, men symbolsk viktig økning. Særlig for Kristelig Folkeparti, som har hatt – og har – dette som kampsak. Det var også på tide. Mildt sagt. Barnetrygden hadde da vært den samme siden 1996.

Fra 1. september i år økte den fra 1054 kroner i måneden til 1354 kroner i måneden for barn under seks år. 300 kroner i måneden er ikke mye for mange, men veldig mye for en del. Dette er en viktig og nødvendig justering. – Omkring 111.000 barn vokser i dag opp i familier med vedvarende lav inntekt. Barnetrygden er den enkeltstønaden som trolig betyr mest for å sørge for at færre barn vokser opp i lavinntektsfamilier. Jeg håper denne økningen kan bidra til å gi noen av disse barna bedre muligheter, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til NTB.

Ropstads begrunnelse er grei, og det handler i stor grad om dette. Derfor er det naturlig å påpeke at barnetrygden bør behovsprøves. For hvis det er slik at dette er, som Ropstad peker på, den offentlige ytelsen som betyr mest for fattige familier, ville det være et godt grep å gi mindre barnetrygd til familier med god økonomi og tilsvarende mer til de med lite å rutte med.

Det er det sannsynligvis ikke, og her er det betimelig å lytte til en annen som har kjempet iherdig for barnetrygden; Kåre Willoch (H). Den tidligere statsministerens hovedpoeng er at barnefamilienes økonomi er blitt sterkt svekket de siste årene, sammenlignet med andre og at realverdien på barnetrygden har falt. Det innebærer en stor kostnad å få barn, og det bør ikke straffes. Så er det også lange tradisjoner for en slik politikk. Barnefamilieutvalget, som ble oppnevnt i 2015, viser til at skatteplikten for barnetrygd bortfalt i 1957, blant annet fordi «barnetrygden måtte anses som en faktor i utjevningen mellom forsørgere og ikke-forsørgere, og dermed som en påbygging til skattelovens bestemmelser om inntektsfradrag for forsørgerbyrde».

Willoch viser, blant annet, til det såkalte Longva-utvalget, som påpekte at barnetrygden skal være en «økonomisk utjevning mellom personer henholdsvis med og uten forsørgeransvar for barn». I 2017 var Willoch, til Avisenes Nyhetsbyrå, også tydelig på at «en behovsprøving vil bety at det blir mindre lønnsomt for foreldre å øke egen inntekt, kan flere fattige foreldre føle svakere motiv for å komme inn i arbeidslivet».

Barnetrygden skal ikke bare gjøre hverdagen enklere for barnefamilier med lav inntekt. Dilemmaet er at det skal lønne seg å øke egen inntekt, samtidig som samfunnet ikke bør straffe (økonomisk) de som bidrar ved å få barn, uavhengig av hva de har i inntekt.