FORSVARER: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har vært en tydelig forkjemper for ny lov for etterretningstjenesten. EU-domstolens ferske vedtak kan få konsekvenser for loven. Foto: Stian Lysberg Solum

Det er et fundamentalt prinsipp at vi ikke skal masseovervåkes av myndighetene

LEDER: Den nye loven for etterretningstjenesten er like gal selv om den er vedtatt. Nå har EU-domstolen kommet med en vektig innvending.

I juni vedtok Stortinget, med overveldende flertall, en ny lov for landets militære etterretningstjeneste. Regjeringen mener at «loven styrker Norges evne til å avdekke og motvirke digitale angrep, spionasje, sabotasje, terrorhandlinger og andre trusler mot nasjonale sikkerhetsinteresser». Noe av det mest sentrale i loven er at den «inneholder regler om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon».

Dette betyr i praksis at «etterretningstjenesten får lagre metadata som krysser landegrensene» og at «søk i lagrede data krever forhåndsgodkjennelse av Oslo tingrett, og EOS-utvalget vil føre løpende og etterfølgende kontroll».

I februar 2019, da loven var på høring, var en lang rekke høringsinstanser kritiske; Datatilsynet, Politiets sikkerhetstjeneste, Det nasjonale statsadvokatembetet, Advokatforeningen, Tekna, Borgarting lagmannsrett og Den internasjonale juristkommisjon var blant dem som hadde innvendinger. Den norske dataforening mener forslaget er «en av de mest invaderende» etterretningslovene i Europa.

Les også
«Så rablende galt er lovforslaget at selv Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har reagert skarpt»
Les også
Demokrati i praksis

Mesteparten av kritikken henger sammen med at digital kommunikasjon i 2020 er, i svært, svært mange tilfeller grenseoverskridende. Denne militære masseovervåkingen, også av nordmenn, er gjerne blitt omtalt som «digitalt grenseforsvar». Dette er en eufemisme.

Denne uken fastslo EU-domstolen, ifølge Aftenposten, at slik vilkårlig masselagring for å beskytte nasjonal sikkerhet, er ulovlig. Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, sier til avisen at «grunnen er at det er i strid med ytringsfriheten og personvernet til alle borgere å drive med uvilkårlig masseinnsamling av folks kommunikasjonsdata». – Min umiddelbare reaksjon er at det rett og slett ikke vil være tillatt å gjennomføre innhenting av data slik regjeringen har lagt opp til, sier førsteamanuensis Stian Øby Johansen ved Senter for europarett ved Universitetet i Oslo til Bergens Tidende.

Vi mener at landets myndigheter må ha adekvate og gode verktøy for å forhindre og etterforske angrep i en digital verden. Dette må imidlertid veies opp mot den enkeltes rett til privatliv og – enkelt sagt – rett til å ikke bli overvåket av myndighetene. Dette er et fundamentalt prinsipp. Vi konstaterer at regjeringen og Stortinget mener noe annet. Men det er fortsatt feil, også fordi en åpning for dette kan føre til lavere terskel for å innføre andre og mer inngripende tiltak.