Sexkjøpsloven framstår som noe forunderlig, skriver sjefredaktør Tom Erik Thorsen i dagens leder. Foto: Robert Schlesinger, NTB Scanpix

Det er få varer og tjenester det er lov å selge, men forbudt å kjøpe

LEDER: Sexkjøpsloven framstår som noe forunderlig.

Fredag ble en mann anmeldt av politiet for å ha kjøpt seksuelle tjenester på en thaimassasjesalong i Porsgrunn. Det er det andre tilfellet på kort tid. Det angivelige kjøpet i Porsgrunn ble avdekket etter at politiet kontrollerte en massasjesalong etter tips fra publikum. Tove Møller i politiet opplyser til Varden at de, for tiden, har funnet tilbud om salg av sex på tre thaimassestudioer i Porsgrunn.

Sakskomplekset har flere sider. Det er, for det første, svært ugreit for de som kun tilbyr massasjetjenester at det finnes salonger med et «utvidet» tjenestespekter.

– Det er klart at det er ødeleggende for bransjen og for dem som driver seriøst. Mange flytter grensene og de gjør det nok for å overleve. Det er pengene som rår, sier Tore Skifjeld i Foreningen for thaimassasje i Norge. Han vedgår at «thaimassasje har et frynsete rykte og det er mange norske mannfolk som utnytter det».

Den mer omfattende delen av problemet er det relevante lovverket, og primært sexkjøpsloven. Det er ikke forbudt å selge sex i Norge. Det er forbudt å kjøpe. Slik har det vært siden 2009, og hensikten med forbudet er såkalt horekunde-kriminalisering. Forbudet mot sexkjøp blir gjerne satt i sammenheng med den såkalte hallikparagrafen og loven mot menneskehandel. Alle tre inngår i straffeloven.

I 2014 ble det lagt frem en evaluering av sexkjøpsloven som konkluderte med at forbudet «demper etterspørselen og bidrar dermed til å redusere omfanget av prostitusjon i Norge» og at forbudet, i samspill med hallikparagrafen og loven mot menneskehandel, bidrar til å gjøre Norge til et mindre attraktivt land for prostitusjonsbasert menneskehandel enn det som ville vært tilfelle uten disse tre lovene og håndhevingen av dem».

Det vi imidlertid vet, er at sexkjøp fortsatt finner sted. Selv om det er skulle være slik at omfanget er blitt mindre, framstår lovgivningen som noe forunderlig; det er få varer og tjenester det er lov å selge, men ikke kjøpe. Det er ikke gitt at kriminalisering av sexsalg er den riktige veien å gå, også fordi en betydelig andel av de som tilbyr disse tjenestene er sårbare mennesker. Å gjøre allerede utsatte grupper til kriminelle har problematiske sider.