Leder: N/A Foto: Trond Ragnar Teigen

«Det er her tidligere og potensielle problemer ligger, og det må politikerne åpent ta stilling til»

LEDER: Det er bra at Skien kommune vil ha prinsipper for sponsing, men de må ta opp i seg det som er problematisk.

Utvalg for kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet (UKIFF) i Skien skal denne uken behandle et forslag om hvilke prinsipper kommunen skal ha for sponsing av toppidrett. Bakgrunnen for saken er nokså sammensatt, og noe mer komplisert enn hva kommunedirektøren opplyser: «Skien kommune har valgt å tilby sponsormidler til klubber som spiller på nasjonalt nivå, som en del av markedsføringen av kommunen.»

Det er nærmest forunderlig at man hopper elegant bukk over det faktum at Odd, den 5. mars i fjor, sendte brev til kommunen der de «ønsker å takke nei til en sponsoravtale for 2020». Dette skyldtes, ifølge et brev fra Odd-sjef Einar Håndlykken til assisterende rådmann Jan Petter Johansen, at «det er ingen tvil om at tilbakevendende og negativt fokus knyttet til kommunens engasjement i Odd gir svekket omdømme for begge parter» og at «det ønsker vi ikke å bidra til».

Det kan ikke tvil om at det er Skien kommune som må bære ansvaret for dette. Det er kommunen som har bevilget penger til Odd-fest og VIP-billetter og det er kommunens folk, herunder ordfører Hedda Foss Five (Ap), som har måttet svare for at det har gått penger fra rådhuset til Falkum. Eller som hun sa etter å ha blitt filleristet i formannskapet i 2014 for å ikke ha fremmet kjøp av en VIP-pakke til 217.500 kroner: – Jeg erfarer at man burde gjort noe litt annerledes.

Det hører med til sjeldenhetene at idretten, enten det er toppidrett eller andre, takker nei penger. Det er direkte oppsiktsvekkende, men samtidig også en klar melding om at det hadde vært – for å bruke et folkelig begrep – i overkant mye surr og rør.

Derfor er det åpenbart fornuftig at UKIFF nå skal vurdere prinsippene for sponsing. At kommunen ikke skal sponse toppidrett, er tilsynelatende ikke på bordet. Det er også en legitim diskusjon, som bør tas, også tatt i betraktning at det samme utvalget så sent som i vinter fikk på bordet en sak der spørsmålet var om kommunen skulle bruke 200.000 kroner på «en samfunnsøkonomisk analyse av toppfotballens betydning for Skien». Det sa utvalget klokelig nei til.

Prinsippene som foreslås for eventuell kommunal sponsing – altså at det skal være på nasjonalt nivå, at idrettslagene holder til i Skien og fremmer byen på en god måte, at avtalene skal være ettårige og basert på idrettens behov – må sies å være selvsagtheter. Her er for eksempel ingenting om mulige interessekonflikter, krav til at avtalene skal behandles på hensiktsmessig måte eller avtalestørrelser. Det er her tidligere og potensielle problemer ligger, og det må politikerne åpent ta stilling til.