Foto: Ole Johnny Hansen

Det er ikke normalt, men det kan bli det. God, unormal jul!

KOMMENTAR: Stadig oftere stiller jeg meg følgende spørsmål: Må vi forvente at det unormale blir den nye normalen?

Når julefreden – forhåpentligvis – er i ferd med å senke seg, er spørsmålet mer aktuelt enn noen gang. I alle fall for enkelte, som sitter i isolasjon eller karantene, mens atter andre ikke får besøk av de som vanligvis kommer på besøk i jula.

Det er ikke normalt at det er slik.

Det er ikke normalt å måtte sende hele staben på hjemmekontor, slik vi måtte gjøre nå før jul. Det er heller ikke normalt at myndighetene i praksis stenger ned enkelte bransjer, som reiselivet og ute- og kulturlivet.

Det er mildt sagt uvanlig å måtte betale 7–8 kroner per kilowattime, som det har vært på det verste. Inkludert nettleie. Ekspertene kappes om å forklare hvorfor det er blitt slik, men uavhengig av hva forklaringen måtte være, må vi alle forholde oss til det. Men ikke bare høyere strømregninger; det aller meste her på kloden er avhengig av strøm eller kraft i en eller annen fasong.

Et konkret eksempel, som kan være kurant å vite for de som leser disse linjene i papiravisen, er prisen på avispapir. I november økte prisene på avispapir med 25 prosent. På nyåret øker papirprisene enda mer, har vi fått signaler om nå, og vi snakker om en økning på opp mot 60 prosent mot fjorår. Forklaringen er «nedleggelse av kapasitet, oppsving i økonomien, økte råvarepriser og økte gass- og strømpriser». Jeg skal ikke gråte for min syke mor, men det er åpenbart unormale prisjusteringer. For å si det forsiktig.

Det er vel ikke gitt at strømmen skal koste en arm og et bein, men det kan brått hende at det vil bli mer normalt med unormale prisstigninger på ganske mye dersom dette fortsetter. Ettersom energi er en innsatsfaktor i så å si alle produksjonsprosesser, må man regne med at vi får strømsmellen i fjeset flerfoldige ganger.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er relativt uvanlig at Odd kjemper med ryggen mot veggen i bunnen av tabellen, som de gjorde i år, men kan det bli den nye normalen? Som godt over snittet fotballinteressert telemarking håper jeg på ingen måte det, men jeg frykter det. Heldigvis er det, for fotballsupportere, helt normalt å ha en helt unormal hukommelse og totalt urealistiske forventninger, så det blir vel nokså normalt uansett.

Det er når ting ikke er helt som de pleier at man kan kjenne på savnet etter det trygge og vante. Ofte kan det være spennende med noe annerledes, men som regel går det ikke lange tiden før vi ønsker oss tilbake til det kjente. Forandring fryder, hevder ganske mange. Mon det.

Vi er vanedyr, er vi ikke? Folk spiser gjerne det samme til middag på faste dager. Til faste tidspunkter. Mange reiser samme sted på ferie. År etter år. Tradisjonene er de samme når noe skal markeres. Til tross for at det er «free seating» i møterommet, velger vi gjerne den samme stolen. Vi går ofte den samme turen. Ser på de samme tv-programmene. Handler på samme butikk.

Når alt kastes om på, blir det omveltninger. Det kan være traurig å ikke opprettholde vanene man har. Det kan være både trasig og problematisk at strømregningen blir firedoblet. Det kan være direkte kjedelig – og vel så det – å jobbe fra hjemmekontor.

Men vi klarer det relativt greit, de aller fleste av oss. Ikke bare fordi vi må, men fordi vi kan. De aller fleste av oss er så privilegerte at det går greit, når alt kommer til alt. Prioriteringene blir kanskje litt annerledes, men det går.

Ikke alle er så heldige. Det er fortsatt altfor mange her i landet som har langt større problemer i hverdagen enn at de ikke kan reise på utenlandsferie. For å si det forsiktig. I Storbritannia, for eksempel, der gass- og strømprisene har gått i taket, har de begrepet «fuel poverty». Hvilket er en tilstand husholdningen går inn i dersom den ikke er i stand til å ha en «fornuftig» temperatur i boligen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ifølge en rapport fra House of Commons Library, som kom i sommer, er 13 prosent av husholdningene i England «fuel poor», mens 12 prosent er det i Wales. I Nord-Irland og Skottland er henholdsvis 18 og 25 prosent «fuel poor».

Vi har alle våre problemer, men når jeg leser at hver fjerde husholdning i Skottland ikke har råd til å ha en brukbar temperatur i stua, er det grenser for hvor lenge jeg klarer å være skikkelig irritert over at den nye nettleiemodellen er skrudd sammen på en måte som gjør at ladingen av den ikke altfor billige elbilen vår gjør at vi når et nytt trinn på effektstigen.

Det er blitt veldig normalt for oss at vi har det unormalt bra. I alle fall de aller fleste av oss og sammenliknet med resten av verden. Eksempelet med «fuel poverty» er kun ett av uendelig mange. Det skumle er selvsagt at det unormale blir det normale. Og vi blir en smule fartsblinde.

Likevel håper jeg, i år som i fjor, at det kommende året blir litt bedre enn det vi legger bak oss. For det har vært reelt krevende for mange. Selv om vi er aldri så heldige, her vi sitter på toppen av kloden. Bokstavelig talt.

Tross det unormale eller normale, håper jeg du får en riktig god og fredfylt jul!

God jul fra alle oss i Varden!