Gisle Roksund, fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin.

– Det er nå tid for å løsne på grepet på en kontrollert måte.

Både pandemi og tiltak har hatt og vil fortsatt ha en høy pris. I min legepraksis har jeg spesielt sett hvordan ensomme mennesker har fått det mye vanskeligere.

I skrivende stund er det en drøy måned siden jordskjelvet. Det er fem uker siden hele landet ble lukket. Det kjennes som det var en annen verden og en annen tid.

Nær sagt alt er endret: arbeidsliv, barnehager, skoler, butikker, transport, helsetjeneste, konserter, teater, kino, frisørsalonger, uteliv, selskaper, feiringer. Og mye annet.

Vi vasker hendene, holder avstand og er færre sammen. Vi holder oss inne når vi kjenner at vi brygger på en forkjølelse. Vi følger myndighetenes råd. Mange arbeider hjemmefra. Mange har lært seg nye måter å arbeide på. Men mange er også uten arbeid, og mange er bekymret for framtida både med tanke på helse og jobb.

Jeg opplever en gjennomgående tillit mellom folk og myndigheter. Vi er og skal være glade for at vi bor i dette landet med et godt utbygget helsevesen og gode velferdsordninger.

Vi ser med gru på land med både manglende reserver, dårlig utbygget helsevesen og sikkerhetsnett. For ikke å snakke om uansvarlige og upålitelige ledere. Det er jo ikke ende på hva f.eks Donald Trump finner på å si og gjøre. Enn si Bolsonaro i Brasil. Notorisk upålitelige bedragere begge to.

Jeg mener våre myndigheter stort sett har tatt kloke beslutninger. Representanter for Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har vært åpne og ærlige på kunnskapsgrunnlaget, og på mangel på kunnskap. Kunnskap blir til etter hvert som pandemien utvikler seg. Ingen har opplevd noe liknende tidligere. Så har politikerne måttet ta beslutninger i spennet mellom kunnskap, manglende kunnskap og mulig gevinst og tap som følge av tiltakene. Jeg syns de fortjener ros. Den endelige evalueringen av hvilke grep og tiltak som var lure og mindre lure (jfr Sveriges strategi), kan bare gjennomføres når vi har endelige resultater på en rekke områder som helse, arbeidsliv, økonomi mm.

Både pandemi og tiltak har hatt og vil fortsatt ha en høy pris. I min legepraksis har jeg spesielt sett hvordan ensomme mennesker har fått det mye vanskeligere. Personer som ikke har en kjernefamilie å være sammen med, som ikke har kjente og kjære å facetime med. Hvor hjelpeapparatet er blitt mer fraværende, og hvor de få sosiale arenaene de hadde, er borte. Oasene er tørket inn.

Internt i familier opplever jeg at de rådende vilkårene forsterkes: De som i utgangspunktet har det bra, klarer å utnytte situasjonen til det beste for barn og voksne. De som strever med vanskelige relasjoner, vold og utrygghet, har fått det vanskeligere. Dette er det vanskelig å få innblikk i.

Det er nå tid for å løsne på grepet på en kontrollert måte. Barnehager og skoler må og skal gjenåpnes. Jeg registrerer at mange småbarnsforeldre er bekymret for hvordan det skal bli mulig å gjennomføre smitteverntiltak i barnehagene på en tilfredsstillende måte. Jeg tenker slik: Det er mye vi ikke vet om sykdommen ennå. Overraskende mange friske voksne i sin beste alder har blitt alvorlig syke med behov for intensivbehandling og respiratorbehandling på sykehus. Men det er også en gjennomgående erfaring at barn av en eller annen grunn ikke blir alvorlig syke når de blir smittet. Og friske smittede smitter i langt mindre grad videre enn syke smittede.

Norsk Barnelegeforening har laget en utmerket veileder for hvordan man skal vurdere barn med kronisk alvorlig sykdom og risiko for alvorlig forløp av covid-19 i forbindelse med gjenåpning av barnehager og skoler. Det er bare å lete opp Norsk Barnelegeforening på nettet. Som barneombudet sa her om dagen: lytt til fakta og ikke så mye til frykten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Her bør også media være sitt ansvar bevisst og ikke servere skrekkhistorier over en lav sko og nøre oppunder uhensiktsmessig frykt i befolkningen.

Vi lurer alle på hvordan myndighetene videre kommer til å gjenåpne landet. Den som lever, får se. Men én ting er sikkert: de basale tiltakene mot smitte virker. God og hyppig håndvask, avstand til andre, unngå større og tette forsamlinger, samt å holde seg hjemme når man har feber, hoste eller sår hals, er sannsynligvis det viktigste vi kan gjøre for å unngå ukontrollert smitte inntil vi har effektive medisiner eller vaksine. Derfor tror jeg at disse rådene og denne adferden vil være nødvendig i lang tid. Familier som ikke bor under samme tak, må finne måter å være sammen på i mindre grupper ad gangen. Store familiesammenkomster og selskaper vil sannsynligvis ikke bli tilrådelig på en lang stund.

Hvordan vi så skal gjenåpne teater, kino og konsertsaler, blir en utfordring. Jeg tror det i beste fall blir «halvfulle» saler langt utover høsten. Kulturministerens åpning for at korps på visse vilkår kan spille 17. mai, er en hyggelig oppmuntring.

Det store og avgjørende spørsmålet vil være hvordan samfunnsøkonomien og arbeidslivet vil ta seg opp. 22 prosent av de store bedriftene i NHO planlegger nå oppsigelser. Reiseliv, olje, gass og luftfart er de bransjene der flest nå står i fare for å miste jobben. Hvilke ringvirkninger dette og andre globale forhold vil få for hverdagen og livene våre, er umulig å spå.

Vi skal være glade vi bor i Norge.