leder: N/A Foto: Varden

Det er nå vi ser hvor heldige vi er

KOMMENTAR: Pandemien har vært temmelig ille. Men av og til kan det være greit å tenke at vi ikke har det så galt likevel.

OK, så er denne pandemien nokså plagsom. Og mer enn det for ganske mange. Der vi snakker om liv og død. Eller de som har det tungt og vanskelig fra før, og isolering, tiltak og alt annet har gjort hverdagen tyngre. Mange har mistet jobbene sine. Vært permittert i lange tider. Livsgrunnlaget for virksomheter er revet bort over natten, mer eller mindre.

Visst er pandemien noe herk. Noe så grundig også. Vi er lei.

Lei. Lei. Lei!

Men hvis det er noe pandemien virkelig har vist oss, er det hvor heldige vi faktisk er. Det er nærmest en manifestasjon på at vi nordmenn virkelig har vunnet i livets lotteri. Hvor forbasket heldige vi er. Sammenliknet med resten av verden.

Vi har opplevd – og opplever – at grunnleggende friheter blir tatt fra oss. Vi kan ikke reise hvor vi vil. Vi kan ikke være sammen med de vi ønsker å være sammen med. Vi har ikke kunnet gå på konserter eller i teateret. Ikke gå på fotballkamp. Ikke besøke venner, familie, kjente, barn eller barnebarn.

I en periode kunne vi ikke engang reise på hytta i Tuddal eller leiligheten på Costa Blanca. Fylle opp bilen med billig brus og sju kilo nötfars i Svinesund? Niks. Danskebåten tur/retur på dagen med to flasker vin for mye og mer utvannet bacon enn du klarer å spise på to måneder? Glem det.

Vi blir tvunget til å bo på hotell i dagevis hvis man krysser landegrensen. De av oss som kan, må jobbe hjemmefra. Ingen venninnesamlinger i hagen eller bursdager.

Nokså stusslig.

Nettopp at myndighetene pålegger oss så store restriksjoner, og i praksis tar fra oss helt grunnleggende rettigheter, er noe man ikke skal ta lett på. De aller, aller fleste av oss forstår jo at dette har vært nødvendig, men helt uproblematisk er ikke dette. Skiensadvokat Hans Marius Graasvold peker, i en kronikk som ble publisert i NRK torsdag, på at det er nedfelt i Grunnlovens § 94 at «ingen må fengsles eller berøves friheten på annen måte uten i lovbestemte tilfeller og på den måte som lovene foreskriver» og at «frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep».

Mye av alt dette kan vi – forhåpentligvis – sette en tjukk, svart strek over ganske snart. Det blir bedre, og fredag 18. juni ble en god dag i så måte. Vi begynner å nærme oss normalen. Smått om senn.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Da bør vi også reflektere litt over at de frihetene vi er blitt fratatt, er friheter som ikke finnes for svært, svært mange mennesker på denne kloden. Visst blir den generelle levestandarden bedre og bedre, men det er grenser for hvor stor andel av verdens befolkning som har ferieleilighet i Spania eller hytte på fjellet. Det er nokså mange mennesker som aldri kan vurdere å gå på fotballkamp eller konsert. Dette er aktiviteter som er godt utenfor rekkevidde.

Simpelthen fordi de er mest opptatt av noe så grunnleggende som å overleve, brødfø familien og få endene til å møtes.

I vestlige, rike USA er mer enn hver tiende amerikaner definert som fattig. Noe som betyr at et sted mellom 30 og 40 millioner mennesker er fattige. Bare i California er det nesten like mange fattige som det bor i Norge, og forskjellene på folk er nokså groteske. For et par år siden var jeg i San Francisco-området en kort periode. Det var direkte slående å registrere hvor mange som bodde i telt langs veiene og andre steder det var mulig å ha midlertidig tilhold. At mange ikke har råd til skikkelig tak over hodet er kanskje ikke så rart når medianverdien, ifølge Forbes, på en bolig har krøpet over én million dollar. Og det var i 2017. Medianinntekten var 81.000 dollar – det vil si 700.000 kroner eller så. Noe som er en svært brukbar inntekt i amerikansk sammenheng. For så vidt i Norge også, med et snitt på 608.000 kroner i 2020.

Da blir det vrient for mange, og det absolutt siste man tenker på er om man skal reise på sommerferie til Cancun.

Hele verden bor åpenbart ikke Bay Area i USA, men for svært mange er hverdagen en daglig kamp for det som er selvsagtheter for de aller fleste nordmenn.

For vi er så grenseløst heldige, vi som holder til langt her oppe i nord. Sammenliknet med nesten alle andre, velter vi oss nærmest i rikdom. Ikke alle, men gjennomsnittsnordmannen har det bra. Det tillitsbaserte, norske samfunnet er skrudd sammen på en ganske annen måte enn mange andre. Her i landet kan vi stole på myndighetene. Enten de er røde eller blå. Alle kan eller skal ikke være hundre prosent enige i alt som blir besluttet av storting, regjering og kommunestyrer, men i den store sammenheng er det uvesentlige detaljer vi krangler om. Problemene vi – inkludert vi i mediene – gjør store, er bare tull sammenliknet med utfordringene andre står overfor.

Andre steder i verden er det risikosport å tro på myndighetene. De med makt kan være direkte farlige for befolkningen.

Disse tingene er enkle å glemme. Og det er så mye lettere å se hva vi hadde etter at man har mistet det. Det har vi fått kjenne litt på. Men bare bitte litt.

God helg, Telemark!

Foto: Ole Johnny Hansen