LEGGER NED: G-sport på Brotorvet. Foto: Julie Anda Hovland

«Det er trist at den flotte sportsbutikken legger ned»

Butikk som legges ned, leserinnlegg og ordet «kohort» er dagens temaer i Hallo Varden.

Butikk legges ned

Det er trist at den flotte sportsbutikken på Brotorvet legger ned. Den har hatt godt utvalg og super service, og det er vanskelig å tenke seg et stort kjøpesenter uten en «ordentlig» sportsbutikk.

Håper andre ser muligheten, og de ansatte får jobb videre! Og at vi bamblinger bruker lokale butikker, selvfølgelig

Johanne

Flott, Høgberg!

Takk for poengtert og saklig innspill i Varden 7.1.21. Godt at det settes søkelys på en ukultur som i flere tiår har fått utvikle seg i kommunen. «Bukken og havresekken-mentalitet» er dessverre et trist fenomen i mange miljøer.

I denne sammenheng kan det være interessant å minne om at for å være «tillitsvalgt», kreves det at en person har tillit, og at vedkommende blir valgt!

Kanskje noe å tenke på for nominasjonskomiteene ved neste valg?

W. Frogner

To skribenter med kraftfulle innlegg i starten på et nytt år.

TA med spalten Synspunkt og Varden med spalten Meninger. Nina Melfalds innlegg om «Gangbroen enda en gang». Svein-Helge Høgbergs innlegg «Hvem har den politiske ledelsen i Skien?»

Begge disse spaltene i Telemarks aviser er folkets røst om mange aktuelle ting som har stor interesse for avisenes lesere. Begge innleggene stilles det spørsmål og saklige innlegg til kommunens politikere. Byens innbyggere har avgitt sin stemme til kommunens politikere. Dette bygges på den enkeltes velgers tillit. En tillit skal og bør være gjensidig.

Jeg forventer at kommunepolitikere leser avisene med oppmerksomhet, derfor synes jeg at leserne bør få et svar på trykk i avisene til de to nevnte innleggene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Leif Harald Hansen

Ordførerens klapping

Hvordan kan det ha seg at ordfører Hedda står og klapper for at man har brutt forskriften til FHI om vaksinasjoner på Gulset sykehjem? I følge FHI skulle man ikke starte med vaksinasjoner av helsepersonell før i uke 2.

Per Myrvang

FØRST: Anita Hansen er fagsykepleier ved Gulset sykehjem og ble onsdag blant de aller første helsearbeiderne som fikk koronavaksine. Foto: Lise Valbø Rønningen

Kohort/kohorte

Det kan virke som enhver ny sykdom/pandemi bringer fram nye ord knyttet til lidelsen, så også med korona/covid-19. For første gang (?) tok vi i bruk gruppeinndelingen kohort. Liksom jeg ble vel noen hver nysgjerrig på ordet – betydning og opprinnelse.

I Fremmedordboka er forklaringen: «romersk hæravdeling som utgjorde en 1/10 av en legion». Da er man egentlig like langt, for hvor mange omfattet en legion?

Store Norske leksikon gir sin forklaring: «latin. cohors – eg.innhegning, kve (overført: skare). : Opprinnelig den tropp soldater som hvert italisk forbundsfellesfolk ytte romerstaten.»

Videre går det fram at det var feltherren Marius (år. 157-86 f.Kr.) som innførte kohortinndelingen i den romerske legion, i det han samlet tre manipler til en kohort, ca. 600 mann (d.v.s. 1/10 del av legionen.

I boken «Det romerske Tyskland» (Hardt, Michaelsen & Harck) går det fram at ved markeringen av grensen mellom de romerske områdene i nord, kalt Limes, ble det opprettet en befestet militærvei, en strekning på ca. 550 km. Ganske snart ble veien forsterket med vakttårn av tre, plassert i en innbyrdes avstand på ½ km. Forutsetning: Man skulle kunne se fra det ene tårnet til det andre. På midten av 100-tallet e.Kr. ble tretårnene skiftet ut med nye i stein, senere også med voldgraver. Like bak Limes hadde romerne anlagt kasteller som skulle forsvare vei og grense, bl.a. ved å bemanne de ca. 900 vakttårnene. Det fantes i alt omkring 60 større kasteller, som rommet en eller flere kohorter (kohorte= 500 mann(!)).

Her har vi altså ikke bare en annen stavemåte (med: e) men også et annet antall soldater knyttet til kohorten.

Som sagt innledningsvis: En blir nysgjerrig på nye ord, og når det gjelder kohorte (kohort), så undres jeg på hvorfor myndighetene i forbindelse med koronapandemien konsekvent har benyttet denne sjeldne(?) og for meg ukjente gruppeinndelingen. Særlig fordi det egentlige antall (5-600 mann) aldri er benyttet, men blir brukt i norske media som betegnelse på enhver tilfeldig(?) gruppering. Hvorfor latin og hvorfor en feilaktig/upresis benevnelse?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Er det noen som har funnet ut av det?

Ingrid Sørbø