REFLEKS: N/A Foto: Fredrik Varfjell/NTB

«Det finnes ingen unnskyldning–tør du å la være?»

Bruk refleks!

Vær så snill å ta på deg refleks når du skal ut og gå i vintermørket! Du er nesten usynlig når du går ute uten refleks. Hvordan tør du?

Hvert år er det mange fotgjengere som blir påkjørt av biler og andre kjøretøy – av og til er følgende alvorlige. Overraskende nok skjer de fleste ulykkene i byene, der man skulle tro at man er godt synlig. Grunnen er at lys fra biler, gatelys og butikkvinduer slåss om oppmerksomheten og gjør det mye vanskeligere for en sjåfør å se deg som fotgjenger når du ikke bruker refleks. Fakta er at du ikke er synlig før kjøretøyet er 25–30 meter unna uten refleks, mens med refleks lyser du opp hele 140 meter unna. Det sier seg selv at reaksjonstiden for en sjåfør er dramatisk mye kortere på 25 meters avstand. Hvis vi tenker sekunder, er det en forskjell på 10 mot 2 sekunders reaksjonstid: dette kan være forskjellen på liv og død!

Når du setter deg inn i en bil tar du automatisk på bilbelte. Dette er en selvfølge for de aller fleste. Hvorfor er ikke refleksbruk en like stor selvfølge? Forskning viser at under halvparten av voksne bruker refleks, og årsaken som blir oppgitt er at man glemmer å ta det på eller med seg. Men de aller fleste husker heldigvis å bruke refleks på barna og kjæledyrene sine! Tross alt et lyspunkt.

Som passasjer i bilen til mamma og pappa har jeg mer enn en gang sett hvor lite synlig en fotgjenger kan være i mørket–og hvor lett en ulykke kan oppstå. Heldigvis har det gått bra til nå, men det må vi nesten kunne kalle flaks. Og hvem vil stole på flaks i det lange løp? Den billigste livsforsikringen du kan ha er en refleks! Kjøp en refleks i dag hvis du ikke allerede har en hjemme! Det finnes mange både kule, fine og praktiske reflekser på markedet. Kanskje kan du sy inn et refleksbånd på jakka eller lua di? Det finnes ingen unnskyldning–tør du å la være?

Hilsen Thea Walaas Brodahl, 14 år, Skien

Dette er turområdet vårt!

Vi vil ikke ha ny riksvei på Vestsida. Dette er nemlig turområdet vårt! Det er viktig å verne om de flotte fri- og turområdene rundt Skipperåsen, Frydentopp, Kverndammen, Rugtvedt og Solmyrås. Dette er et unikt tur- og rekreasjonsområde med masse stier og et rikt plante- og dyreliv i Grenland.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Statens vegvesen vurderer å bygge en riksvei 36 fra Skjelsvik til Skyggestein (Geiteryggen). Et av alternativene er ny høybru over Frednesbrua og firefelts motorvei med 110 kilometers hastighet inn i Skipperåsen. Denne veien må aldri bli bygd.

Det er også helt uaktuelt å utrede firefelts motorveg gjennom en stor bydel som Herøya. Det har heller aldri vært nevnt motorveibru som en del av noen bypakke, hvilket vil ta en uforholdsmessig stor andel av pengene og føre til store naturinngrep.

Vi vil ha utbygging av rv. 36 i tråd med tidligere planer, og sier ikke nei til det som er foreslått i bypakka.

Det er altså ikke aktuelt med ny motorveikryssing over elva og inn i Skipperåsen. Porsgrunn prioriterer ny Herøyatunnel, og vil la Rv36 gå videre mot Skien som nå, det vil si over Frednesbrua, i Vabakkentunnelen til Bjørnstad og kommunegrensa.

De nye planene vil bli et svært kostbart prosjekt som vil føre til bompenger i lang, lang tid. Ingen i Porsgrunn ønsker disse planene, noe det er politisk enighet om.

Lillian Elise Esborg Bergane og Astrid Borchgrevink-Lund, Porsgrunn Arbeiderparti

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Idyll og rustne jernbanebroer

Jernbaneskinnene og ledninger er borte, tilbake ligger en strekning som snor seg i omgivelser av natur og idyll. Det er sjelefred, stillhet og positiv energi når man går eller sykler gjennom dalen. Bjørkedalen på utsiden av Porsgrunn hvor innbyggerne har gjennom årtier forklart sin adresse ved å si hvor mange jernbanebroer man skal passere før man er fremme ved målet.

Jernbanen og Bjørkedalen har alltid hørt sammen, for dem som har bodd nærmest der toget har passert, har rutetabellen Oslo-Skien sittende godt forankret i sin hverdag.

Den har liksom sunket litt sammen i årenes løp, den er rusten og den som har vært fin i generasjoner har nå gitt tapt for den uunngåelige alderdom. Jernbanebroen. Dalen med broen etter Våtekleiv, deretter broen ved skolen, veien går videre til broen ved Siljan og så kommer broen til Nordahl, litt videre til Buer og deretter Kåsa. Ja de ligger tett i tett. Nå som togskinnene er vekk så kan det tenkes at alle broene blir glemt.

Det er noe uskyldig over et sted hvor tiden virker som den har stått stille, sentrumsnært men intakt. De har en gammel krakk på et busstopp og sine tjern med yndede badeplasser.

Men hva blir det til med den grusbelagte togbanen uten spor og ledninger, det vites ikke enda men det som er helt sikkert er at de gamle rustne broer trenger vedlikehold fordi om toget er vekk.

Esther Buer

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Svar til Tor Arnesen Scheen

Tor Arnesen Scheen har et greit innlegg i Varden tirsdag 19/4, hvor han redegjør for sitt syn på utbyggingen som er planlagt i elven, et syn som er helt motsatt av Vidars, Gros og undertegnedes syn. Jeg har tidligere hatt et positivt samarbeide om prosjekter/ideer med Arnesen Scheen og ros skal ha ha for at en ny ferjebu igjen kom på plass i Follestad.

Men uenigheten er stor når det gjelder boligbyggingen på Skien Brygge og broen fra Follestad til Klosterøya. Når det gjelder Felt 17 på Klosterøya, er vi så vidt jeg forstår, enige om ikke å tillate boligbygging på en kunstig øy. Jeg er ingen ekspert på giftstoffer generelt, min yrkesprofesjon er langt fra alt som har med dette å gjøre.

Men i denne helt spesielle saken om all giften som ligger på bunnen i vassdraget og som står i fare for å virvles opp og drepe fiskebestand, fugle- og dyreliv, så har jeg lest meg opp via dokumenter, sakspapirer, rapporter og andre relevante papirer, noe som jeg mener gjør meg meningsberettiget.

Arnesen Scheen er en selverklært Skienspatriot, derfor har han også lagt til navnet Scheen til sitte etternavn. Jeg skjønner ikke at han med dette som utgangspunkt, kan gi sin tilslutning til nedbyggingen og ødeleggelse av det fantastiske flotte vassdraget vårt, det er jo Skiens identitet vi snakker om!

Når det gjelder broen, så tror Arnesen Scheen at elevene ved Skien videregående skole vil strømme til og bruke broen, noe som vil lette trafikkbelastningen på Klosterøya/Unionkrysset, tror virkelig Arnesen Scheen at det ikke skal mer til for å løse dette trafikkproblemet ved at noen (om noen?) elever skal bruke broen til den andre siden.

Jeg har verken lest eller hørt at skolen har ønsket seg en bro, ønsket kommer fra et helt annet hold, nemlig fra kapitalkreftene, å si noe annet er ikke riktig og vil være direkte uærlig.

Skien fikk for få år tilbake ny flott laksetrapp innerst i havnebassenget inne ved Møllehålet, hva i all verden skal man med en slik flott trapp når byggevirksomheten vil ta livet av fiskebestanden, spesielt laksen. Skienselven er en av de beste lakseelver i Norge, det må ikke glemmes.

Det skal graves, pigges og sprenges, steinmasser skal kjøres vekk og annen steinmasse skal fylles på når anleggsarbeidet påbegynnes og i denne forbindelse lurer jeg på hvilke adkomstveier som skal brukes til og fra anleggsområdet, dette gjelder også all transport av materialer som skal brukes til bygging av broen, må man kjøre gjennom Follestad og den skjønne bebyggelsen som ligger der?

Dette er jo eneste adkomstveien sørfra som også går direkte ned til det gamle ferjeleiet hvor anleggsområdet også ligger, hvordan er dette tenkt?

I motsatt ende, fra nord, har man veien inn mot fjellet fra rundkjøringen ved Rådhusplassen å bruke, men uansett hvor store lastebilene med sine lass er, så må de innom nedre sentrum og rundkjøringen for å komme til anleggsområdet.

Jeg har ikke sett noen papirer som viser hvordan «til-og-fra-kjøringene» er tenkt, jeg syns at hele broprosjektet og utbyggingen på Skien Brygge blir mer og mer skremmende.

Nina Melfald