AUFere forlater salen i det Trond Giske skal tale under Trøndelag Arbeiderparti fylkesårsmøte på Clarion Hotel og Congress Trondheim lørdag. Dagen før ble det kjent at Marit Bjerkås blir innstilt som ny leder og at Trond Giske gir seg i politikken. Foto: Heiko Junge

«Det han gjør av godt eller vondt, det styrker eller svekker den bevegelsen han representerer»

KOMMENTAR: Einar Gerhardsens ord er fortsatt gyldige.

Trond Giske er kommet «til veis ende», som han sa på helgens årsmøte i Trøndelag Arbeiderparti. Et årsmøte som, ifølge kommentatorer og andre som følger politikken tett, var av det historiske slaget. Med benkeforslag, åpenlys rivalisering og kamp. Haakon Lies legendariske påstand om at Ap «er faen ingen søndagsskole» gjelder fortsatt.

Det gjøres et stort poeng av at Giske har vært nærmest «rettsløs». Også av ham selv. «Det er umulig å stå i en situasjon hvor verken grunnleggende rettsregler eller presseregler gjelder,» skriver Giske på sin egen Facebook-side. Mange mener det samme.

For eksempel Per Sandberg (Frp), som i helgen skriver at «man taler om rettssikkerhet, demokrati og rettferdighet, AP, media og pressen har visket dette bort, som du selv sier, man kan ikke forsvare seg, man er naken og forsvarsløs». At Sandberg, i neste avsnitt, skriver at «Jeg sier bare FY FAEN! Og, tilstår glatt. Jeg har tatt flere kvinner på låret, men husker ikke hvilke?» sier nok mye.

Vi får problemer dersom (også) norsk politikk degenererer til en tilstand der det er om å gjøre å lage de feteste og drøyeste drittpakkene. Her har også mediene et tungt ansvar. Samtidig er det nødvendig å påpeke at det stilles totalt andre krav til de som søker verv og tillit i politikken enn til tiltalte i straffesaker.

Einar Gerhardsen skriver om dette, i «Ap-bibelen» Tillitsmannen: «En tillitsmann bør være oppmerksom på at det han gjør av godt eller vondt, det styrker eller svekker den bevegelsen han representerer. Dette bør tillitsmannen huske både i sin private og offentlige framferd».

Dette betyr selvsagt ikke at hvem som helst skal kunne si hva som helst om enhver, men for å unngå å komme «til veis ende», kreves tillit. Det holder ikke at man ikke bryter loven. «Mange vil dømme en bevegelse etter dens tillitsmenn. Også av den grunn må det stilles store krav til dem,» skriver Gerhardsen videre – i det samme kapittelet – som starter med at «vi er ikke ved veis ende».

Man trenger ikke være Ap-medlem for å finne gode poenger i Gerhardsens bok. Her ligger også svaret på hvorfor Giskes dager i toppen av Ap er kommet til veis ende. I alle fall enn så lenge.