Fabrikklokalene til Bergen Engines AS. Foto: Bjørnar Morønning / NTB

Det måtte bli nei

LEDER: Det har vært grunn til å spørre seg om regjeringen har tatt saken på alvor.

I februar la Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fram sin åpne trusselvurdering. Den var klokkeklar på at «utenlandske etterretningstjenester vil bruke store ressurser på å bryte seg inn i norske datanettverk», at «de vil også forsøke å rekruttere kilder og agenter» for å «få tilgang til informasjon og å påvirke norske beslutningsprosesser». Russisk og kinesisk etterretning ble trukket fram som den største trusselen.

Det er ingen grunn til å tro at dette er grunnløse spekulasjoner. I desember 2020 avsluttet PST etterforskingen av datainnbruddet mot Stortinget i august samme år. «Analysene viser at det er sannsynlig at operasjonen er utført av cyberaktøren som i åpne kilder omtales som APT28 og Fancy Bear», som – ifølge PST – «knyttes til Russlands militære etterretningstjeneste GRU, mer spesifikt deres 85. hovedsenter for spesielle tjenester (GTsSS)».

I begynnelsen av februar ble det kjent at eierne av Bergen Engines, Rolls-Royce, hadde inngått en avtale om å selge selskapet til TMH International – som igjen kontrolleres av to russiske oligarker som, blant annet ifølge det amerikanske finansdepartementet, skal ha tette bånd til Vladimir Putin. Karakteristikkene av oligarkenes forretninger er ikke av det rosemalende slaget.

Bergen Engines leverer, som navnet indikerer, motorer. En rekke norske kystvaktskip bruker disse motorene. Det norske spionskipet «Marjata» drives fram i sjøen av en Bergen Engines-motor. Allierte lands mariner, deriblant USA, står også på kundelisten.

Det må være mer enn innlysende at det vil være evig langt forbi problematisk at et slikt selskap leverer og driver vedlikehold av norsk forsvarsmateriell. E24 viser også til at Russlands største produsent av krigsskip ønsker et samarbeid med kjøperen av Bergen Engines, som igjen kan innebære risiko for å overføre teknologi til det russiske forsvaret.

Nå stanser regjeringen salget, med henvisning til sikkerhetsloven. – Et salg ville ha styrket russiske militære kapabiliteter på en måte som klart ville vært i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske interesser, sa justisminister Monica Mæland i redegjørelsen, ifølge E24.

Det tok tre måneder fra regjeringen mottok et varsel om salget til det som måtte bli en selvsagt konklusjon forelå, og i mellomtiden har det vært grunn til å spørre seg om regjeringen har tatt saken på alvor. Vurderingene og kommentarene har vært vage og utydelige. Andre har vært krystallklare: – Hvis et russisk firma eier et norsk firma som vi skal få leveranser fra, så kan vi ikke få leveranser fra det firmaet. Det kan vi ikke, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen til TV2.

Verre er det ikke.