Foto: Fredrik Hagen

Det meste var visst bra...

KOMMENTAR: Fylkene er nye, men det påvirker ikke hvem vi skal velge til å reprsentere oss.

Når nominasjonsprosessene i de ulike partiene begynner, både formelt og uformelt, er målet at partiene skal legge fram lister der velgerne skal velge representanter for de «gamle» fylkene. I praksis vil velgere i Telemark velge inn representanter for Telemark – og ikke fra Vestfold og Telemark. Som altså er fylket vi nå bor i. Før valget i 2021 vil det imidlertid være en endring på mandatfordelingen. Befolkningsveksten i og rundt hovedstaden har vært såpass betydelig at Oslo får én ekstra representant (totalt 20), mens Akershus får to nye. Dette løses ikke ved å bære inn flere stoler i stortingssalen, men snarere ved at Møre og Romsdal, Buskerud og Oppland mister ett mandat hver.

I slutten av mai leverte valglovutvalget sin innstilling til ny valglov, som skal gjelde fra 2025. Her mener mindretallet i utvalget at valgdistriktene skal følge det som til enhver tid er fylkesinndelingen. Regionreformen har, som kjent, redusert antall fylker fra 19 til 11. Flertallet i utvalget mener imidlertid at valgdistriktene skal videreføres. I vårt tilfelle altså at telemarkingene fortsetter å velge inn telemarkinger, og ikke representanter fra fylket vi nå er en del av. Dette er, i grove trekk, en fornuftig løsning, men som også viser hvor underlig regionreformen er. Partiene har for lengst slått seg sammen og organisert seg på tvers av gamle fylkesgrenser, men valg til landets viktigste, politiske forsamling skal man ikke endre på.

Det er ikke ofte at Norges offentlige utredninger, som valglovutvalgets verk faktisk er, går over i noe som nærmer seg underholdende, men i «vedlegg 2» til utredningen, ført i pennen av professor Yngve Flo, pekes det lakonisk på at «alt i alt må ein nøkternt kunne konstatere at det institusjonelle grunnlaget for fylkeskommunen framleis er omstridd, og at det mellom anna ikkje er gjeve at den geografiske strukturen som no er vedteken vil ‘stå seg’». Videre heter det: «Som fleire gonger konstatert, har motiva som har lege til grunn for inndelinga av valdistrikt ved stortingsval opp gjennom tidene ikkje vore så enkle å få auge på. Dei er implisitte eller ‘sjølvsagte’, og spørsmål knytt til avgrensing kjem heilt i skuggen av andre og politisk meir brennbare avvegingar. Eit gjennomgåande trekk er likevel at ‘historia’ eller ‘tradisjonen’ ofte vert lyfta fram som eit viktig argument. Ein kunne kanskje mistenkje at slike argument botnar i ein overdriven pietet for ‘slik ting fungerte før’, men dei er nok meir substansielle enn som så: Kontinuiteten og stabiliteten er i seg sjølv ein ressurs; det handlar om at kvart einskild distrikt i seg sjølv er eller etterkvart vert forstått som eit naturleg fellesskap, og at distriktsinndelinga som heilskap gjev ei føreseieleg ramme kring stortingsvala.»

Eller, som utvalgsleder Ørnulf Rønnebæk sa da han innledet pressekonferansen da innstillingen ble lagt fram: – Vi bygger på at det meste er bra.