STORE FØLGER: – Fordi konsekvensene vil være svært store for oss om noe i rapporten er feil, ønsker vi at den blir ettergått av noen andre enn de konsulentene som utbygger har hyret til jobben, sier Nils Erik Stamland i Ineos. Foto: Ragnhild Johansen

Det siste noen ønsker seg, er unødvendige konflikter som kunne ha vært unngått

LEDER: En ekstern vurdering før Googles kjølevannstunnel kan være en liten, men god investering. For alle.

Er det en risiko for at en utbygging av et gigantisk datasenter på Gromstul i Skien kan stikke kjepper i hjulene for industrien i Grenland for øvrig? Det er utvilsomt en viss skepsis knyttet til akkurat dette, og dreier seg – i hovedsak om to ting: Tilgang på (og prisen på, kan man anta) strøm og kjølevann fra Norsjø.

Det siste er et brennaktuelt tema, ettersom det er nå saken om kjølevannstunnel fra Gromstul til Norsjø er til behandling. Det går en kjølevannstunnel fra Fjærekilen til Herøya industripark med en kapasitet på 9.000 liter i sekundet. Rafnes har en liknende tunnel. Den eksisterende industrien henter dermed ut enorme mengder vann fra Norsjø.

Les også
Industri-sjef ber om sjekk av Googles vannrapport
Les også
Krevde ny rapport om Google-vann: – Fortsatt en viss tvil

Dette er uproblematisk, ikke bare fordi det er mye vann Norsjø, men også fordi «påfyllet» er stort. I teorien vil tilbakeføringen av vann fra Gromstul være både langt unna og i såpass beskjeden art, selv på «maksnivå», at dette ikke bør være et problem.

– Fordi konsekvensene vil være svært store om noe i rapporten er feil, ønsker vi at den blir ettergått av noen andre enn de konsulentene som utbygger har hyret til jobben, sier Ineos-sjef Nils Erik Stamland til Varden.

Politikerne i utvalget for klima, miljø og byutvikling, med unntak av Rødt og MDG, følger kommunedirektør Karin Finneruds svar til Ineos og Herøya Industripark, som har reist spørsmålet i høringsprosessen. Kommunen mener, enkelt, sagt, at dette ikke er et problem og «generelt har man ikke 3. partskontroll på denne type utredninger og en kan ikke se at risikoen for industrien, basert på gjennomførte studier, er så store at dette vil være aktuelt».

Uten sammenlikning for øvrig: Statens prosjektmodell for investeringer med kostnadsramme på mer enn én milliard kroner krever at eksterne kobles inn to ganger (KS1 og KS2) før Stortinget fatter vedtak.

I stedet for å avfeie bekymringen fra industrien som grunnløs, hadde alle tjent på at den hadde blitt tatt på alvor, og det er vanskelig å se for seg at det er opplagt gode grunner for å ikke involvere en uhildet tredjepart for å gjøre en ekstern vurdering. Dette ville ha gitt trygghet for alle, utbygger inkludert, på at prosessen er så grundig og uangripelig som mulig. Det er ingen miniutbygging det er tale om, og det verken kan eller skal være umulig å sette krav til Google.

Det siste noen ønsker seg, er unødvendige konflikter som kunne ha vært unngått med en kvalitetssikring – selv om det kanskje ikke er lovkrav om det. Industrien, som har vært motoren i Grenlands økonomi i generasjoner, har gitt uttrykk for bekymring. Ingen vil ha tvilen, og den burde ikke ha vært nødvendig.