Det tok helt av i kommentarfeltet da Varden publiserte saken. Hva skjedde?

KOMMENTAR: Saken var en nokså ordinær NTB-sak, der olje- og energiministeren lanserte et forslag som er så ukontroversielt og gammelt at det nesten ikke burde ha vært en sak.

«Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) mener store bedrifter kan koble ut strømmen i perioder for å spare forbrukerne for dyre investeringer i strømnettet,» het det i ingressen på saken vi publiserte.

Anledningen var at det såkalte Strømnettutvalget, dagen før, hadde levert sin utredning til Aasland. I rapporten kommer utvalget med flere tiltak for å løse utfordringene knyttet til framtidig utvikling av strømnettet.

I saken kom det fram at «strømnettet har på den kaldeste dagen i året en kapasitet på opptil 25.000 megawatt (MW)» og at utvalget konkluderer med at «dagens strømnett må utnyttes bedre».

Og det var i den forbindelse at Aasland tenkte høyt: – Det kan være små tidsmarginer, for eksempel det ene kvarteret vi ønsker å bruke ekstremt mye strøm i januar. Da kan det hende en bedrift kan koble ut, så slipper vi nettutbygging, sa Aasland.

Det tok fullstendig av.

«Latterlig!!! Kutt strømmen til utlandet på de kaldeste dagene, og flere til,» mente en.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Virker som om det er vettet som er skrudd av blant de folkevalgte,» undret en kvinne på.

«Hvor dum går der an og bli?» lurte en annen på.

«Er det mørkt og ingen hjemme i denne regjeringen? Har dem mistet vettet totalt?» spurte en fjerde.

Slik fortsatte det. Mer enn 300 kommentarer ramlet inn. Det var ikke én eneste person som tok til motmæle. Statsråder skal tåle mye, og det var ingen som gikk over streken, men det var helt åpenbart at svært mange hadde misforstått totalt. Uten at det hindret dem i å ha til dels svært sterke meninger om saken og Aasland.

Så galt var det at jeg måtte gjøre noe ikke kan huske å ha gjort før: Rykke ut og ta statsråden i forsvar.

Hva var det som egentlig skjedde? La oss dele problemstillingen opp i to: 1) Hva er det Aasland egentlig foreslår? 2) Hvorfor ble reaksjonene så sterke?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Forslaget om å koble ut bedrifter på kalde dager er kanskje å spisse problemstillingen litt, men likevel ikke. Nettselskapene har leveringsplikt. Det betyr at de levere strøm. Det er altså ikke lov til å skru den av helt uten videre. Det ville ikke bare være fullstendig idiotisk å skru av strømmen til et smelteverk fordi det er kaldt; det ville også være ulovlig.

Men: Det er få strømkunder, enten det er tale om husholdninger eller bedrifter, som har behov for å utnytte den maksimale kapasiteten i mer enn korte perioder av gangen. Så kan det være at én bestemt bedrift kan ha lite behov for strøm i en periode der andre strømkunder har stort behov. For eksempel på en kald dag.

Denne bedriften kan da inngå en avtale med nettselskapet om å skru av strømmen i disse periodene. Dette er ikke bare frivillig, men de får også betalt for det. Bedriften stiller altså kapasiteten de ellers ville ha brukt til rådighet for andre – og får penger for det.

Bedriften velger altså å få penger i stedet for strøm.

Det er ganske mange bedrifter og virksomheter som har slike avtaler i dag. Det kan også være at strømmen skrus av dersom prisen når et visst nivå. De som har slike avtaler, gjør dette fordi de enten har alternative energikilder eller simpelthen fordi de ikke trenger strømmen.

Alle er enige om at strømnettet vårt må være så bra som mulig, og det er ingen som helst tvil om at det må bli bedre. Forskjellene i pris på sør og nord, som rammer nordmenn knallhardt i lommeboka, er et godt eksempel. Overføringskapasiteten er så dårlig at prisforskjellene blir elleville. Dette må det gjøres noe med.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Samtidig er det helt åpenbart en god idé å ikke bygge ut strømnettet mer enn hva som er nødvendig. Regningen for utbedringer i nettet går nemlig til kundene. Det er altså du, jeg og bedriftene som må betale. Ergo er det svært fornuftig å først utnytte kapasiteten som faktisk finnes.

Enkelt oppsummert: Det gir mening i å kutte strømmen til bedrifter (som vil det) på kalde dager. Dette kan gjøre at vi unngår unødvendige økninger i nettleia.

Dersom ingen, enten det er i politikken, byråkratiet eller strøm- og nettselskapene hadde tenkt på dette tidligere, hadde det vært betimelig å spørre om hvor mørkt det er hjemme hos de samme folkene. Men det er mange som har tenkt på dette, og vel så det: Dette er normalt, utbredt og egentlig ikke særlig nytt.

Hvorfor ble reaksjonene så sterke?

I nettdebatter, som de fleste andre debatter, er det som regel flere standpunkter. Her var det kun ett, altså at Aaslands forslag var helt idiotisk. Han, regjeringen, Stortinget og politikere i sin alminnelighet ble levnet liten ære.

I ærlighetens navn: Saken vi publiserte kunne ha vært bedre. Det var en sak laget av NTB, basert på en sak i Nationen. Det som nemlig manglet, både i NTB-saken og den opprinnelige Nationen-saken, var at en utkobling av bedrifter selvsagt er helt frivillig.

Det er vårt ansvar å sørge for at innholdet vi publiserer er presist og at vi ikke villeder folk, men det er likevel et godt stykke fra dette til den ensidige fordømmelsen, som framstår som forbausende unyansert. Det er veldig mange gode grunner til å være kritisk til maktpersoner. Ikke bare for vanlige folk og velgere, men særlig oss i mediene. Derfor er vi også relativt skarpe i kritikken når det er på sin plass.

Kritikken må imidlertid ha rot i virkeligheten. I denne saken var fraværet av dette påfallende. En mulig forklaring kan være at strøm engasjerer svært mange fordi det går direkte i lommeboka til folk.

Folk, fe og virksomheter blakkes, for å si det rett ut.

Samtidig er det mye som har med strøm å gjøre som er langt over snittet komplisert. Modellene, konseptene og logikken er nesten ikke til å forstå for andre enn de som jobber med dette til daglig. Hvilket er et problem, tør jeg påstå.

La meg illustrere med et konkret eksempel på det siste: Fra 1. juli kommer den nye nettleiemodellen. Prisene endres for alle. «Hovedforskjellen er at fastdelen du betaler i dag, byttes ut med en kapasitetsdel,» skriver Lede på sine hjemmesider.

Min påstand er at dette er totalt gresk for svært mange, og at det er først når regningen kommer at dette begynner å bli noenlunde håndgripelig for folk.

Der Aaslands forgjenger, Marte Mjøs Persen (Ap), var fisk på land, er Aasland utvilsomt i sitt rette element. Han har ikke bare fagbrev som energimontør og har jobbet i SKK og i fagfeltet ellers i en årrekke, men han har jobbet utelukkende med energi- og næringspolitikk på Stortinget kontinuerlig siden han ble valgt inn i 2005. Som politiker er han høyst ukontroversiell og godt likt, og energi som politikkområde er – når alt kommer til alt – relativt konsensuspreget. De store partiene er – og har vært i mange tiår – nokså enige om hovedlinjene energipolitikken.

Legg bare merke til hvor lite kritikk Aasland har fått fra de andre partiene etter at han tiltrådte, sammenlignet med forgjengeren.

Samtidig er det forbausende mange som har veldig mye imot Arbeiderpartiet og Ap-politikere. Som sådan, per automatikk og uavhengig av om de sier noe lurt eller ei. Her skiller Ap seg fra resten av partiene. Dette kan gi Aasland et slags handikap.

Og for enkelte kan nok dette innebære at veien til fakta blir i overkant lang.

Men veien til å koble fra strømmen hos enkelte bedrifter bør kanskje bli kortere. For det er en god idé, tross alt.

God helg, Telemark!

Foto: Ole Johnny Hansen
Oslo 20220511. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) under en pressekonferanse om havvind i Marmorhallen i Oslo. Foto: Lise Åserud/NTB